– Jeg er så utrolig fornøyd med 20. plassen i årets Finnmarksløp at jeg gir meg nå. 11 år i løpet får holde, sier Per Weddegjerde.

Som eneste sunnmøring gjennomførte han den lengste distansen i årets Finnmarksløp, på hele 1100 km. Og veteranen var såpass sprek at han kjørte forbi hele fire spann siste dagen, og endte altså på premieplass.

– Det er de 20 beste som får premie, og for 20. plassen fikk jeg 9000 kroner. Det kommer godt med, for det å delta i et slikt gigantløp krever store ressurser, forteller han.

Gjør som flere enn 25.000 andre - lik smp.no på Facebook

– Det er snakk om store forsakelser, tidsbruk og mange penger som blir brukt i forberedelsene til et slikt løp. Og når jeg nå har passert 60 år føler jeg faktisk at det holder. Og det er egentlig en lettelse å ha tatt den avgjørelsen. Jeg skal ikke slutte med hundekjøring, for all del. Men slike løp blir nok litt for ekstremt for meg fra nå av, forteller Per.

Han har nå startet i 11 utgaver av Finnmarksløpet, og har kommet i mål i ni av dem. Og sjelden eller aldri har han hatt en mer behagelig reise over vidda med hundene sine.

Eksemplarisk

– Været var utrolig bra, og hundene oppførte seg eksemplarisk hele vegen. Jeg startet med 14 hunder, og avsluttet med åtte. Helt etter planen, forteller han på telefon.

Lørdag for halvannen uke siden dro han ut fra Alta, og sist lørdag kom han i mål. Tirsdag formifdag da vi snakket med ham hadde han kommet sørover til Mo i Rana med campingbilen sin, og han regner med å trille inn på tunet på Fylling i Skodje i løpet av torsdagen.

Kjempevarmt

– I fjor var det en lei magesjau som herjet hos mange av hundene i de forskjellige spannene, også i mitt spann. Og de ble stadig magrere, så jeg måtte bryte i Kirkenes. I år hadde jeg feitet dem opp skikkelig, og de holdt fantastisk bra. Den siste dagen av løpet var det kjempevarmt, og ved Jotkavatnet var det fire av spannene som lå rett foran oss som rett og slett hadde lagt seg til rette. Hundene deres nektet å gå mer, men heldigvis fikk jeg mine hunder til å løpe rett forbi de fire konkurrentene. Men de fikk fart på hundene sine de også, så i et par timer måtte jeg virkelig stå på for å beholde plasseringa mi. Da var jeg sportsmann i to timer, smiler han.

– Sjanseløs uten «handlere»

Weddegjerde roser sine «handlere» Ronny Tennfjord, hans kone Ragnhild og den franske jenta Aurora, som alle gjorde en kjempejobb på alle måter. Både før og under løpet.

– Uten gode «handlere» er jeg sjanseløs. De tilrettelegger alt på forhånd, og sørger for at alt er på stell når jeg kommer inn til sjekkpunktene. Pluss alt det andre de gjør, forteller Weddegjerde.

Les flere sportsnyheter på smp.no

– Men nå er det slutt. Og dette var en fin måte å avslutte min epoke i Finnmarksløpet på, smiler Per Weddegjerde.