Teddy Sheringham scorer det første TV-sendte målet i Premier League for Nottingham Forest i en kamp mot Liverpool søndag 16. august. Det ble kampens eneste mål. (Foto: SIMON BELLIS, Sportimage/PA Images)

Teddy Sheringham scorer det første TV-sendte målet i Premier League for Nottingham Forest i en kamp mot Liverpool søndag 16. august. Det ble kampens eneste mål. Foto: SIMON BELLIS, Sportimage/PA Images

Hemmelige møter, rettssaker, budkrig - og til slutt suksess. Slik ble Premier League til.

Det er 25 årsjubileum for revolusjonen som skapte den moderne engelske fotballen. Det skjedde ikke uten kamp og intriger.

Det er lørdag 15. august 1992. Lite vet Gunnar Halle idet han løper ut i solskinnet på Stamford Bridge at han er med på starten til noe som skal bli stort. Veldig stort.

Halle spiller for Oldham, en liten klubb som er godt fornøyd med å ta med seg ett poeng fra Chelsea og London denne lørdagen.

Lenger sør i England sitter Erik Thorstvedt på benken. Tottenham møter Southampton på bortebane, og den yngre og lovende keeperen Ian Walker har fått tillit mellom stengene.

– Vi spillerne merket ikke noe til det nye. Vi var mest opptatt av å spille fotball, forteller Gunnar Halle.

– For oss var overgangen til Premier League liten. Vi hadde fått beskjed om at dette var det samme som før, og at de bare kalte det noe annet. De fryktet at det skulle komme krav fra spillernes mektige fagforening. Derfor ville de tone ned endringene og ikke snakke for høyt om hva de egentlig hadde i tankene, sier Erik Thorstvedt.

Faktum er at de to nordmennene var med da en gigantisk underholdningsindustri ble til.

Greg Dyke var sjef for den kommersielle bakkekringkasteren ITV i England og ville ha fotball på skjermen. Han inviterte lederne for de store klubbene til hemmelige middager og kom med forslag som senere skulle bety dannelsen av Premier League. Han ble senere sjef for BBC og ble i 2013 formann i det engelske fotballforbundet FA. Han er nå styreformann i Brentford. (Foto: DENIS BALIBOUSE, Reuters/NTB scanpix)

Greg Dyke var sjef for den kommersielle bakkekringkasteren ITV i England og ville ha fotball på skjermen. Han inviterte lederne for de store klubbene til hemmelige middager og kom med forslag som senere skulle bety dannelsen av Premier League. Han ble senere sjef for BBC og ble i 2013 formann i det engelske fotballforbundet FA. Han er nå styreformann i Brentford. Foto: DENIS BALIBOUSE, Reuters/NTB scanpix

Fra 1. divisjon til Premier League

Frem til vårparten i 1992 var engelskmennenes øverste liga kun «1. divisjon». Det som startet noen måneder etterpå, skulle egentlig hete Super League, men fikk til slutt navnet Premier League.

Endringen kom ikke som noen selvfølge eller som resultat av en naturlig evolusjon. Det handlet mye om en fotballinteressert TV-sjef og en Arsenal-formann med visjoner.

Restauranten Suntory

To menn i sin beste alder, Greg Dyke (den gang 41 år gammel) og David Dein (den gang 44 år), spiste godt, drakk sikkert ikke alkoholfritt mens de diskuterte fotballens fremtid, penger og TV-rettigheter en gang i 1988.

Stedet var Suntory - en japansk restaurant av det fasjonable slaget. Den lå tre kvartaler unna Buckingham Palace og bare et par hjørnespark fra Pall Mall og engelske herreklubber med aristokratiske medlemskrav. Dette skulle bli arnestedet til verdens mektigste fotballiga.

David Dein var den som hadde makten i Arsenal selv om tittelen var visestyreformann. Han var med på den første middagen med Greg Dyke og ble en av de fremste som ønsket å bryte ut av Football League og lage en egen øverste divisjon med navnet Super League. (Foto: MATT DUNHAM, AP/NTB scanpix)

David Dein var den som hadde makten i Arsenal selv om tittelen var visestyreformann. Han var med på den første middagen med Greg Dyke og ble en av de fremste som ønsket å bryte ut av Football League og lage en egen øverste divisjon med navnet Super League. Foto: MATT DUNHAM, AP/NTB scanpix

Denne middagen, som hadde kommet i stand i all stillhet, ble på mange måter starten på det som nå er verdens største fotballiga.

David Dein var visestyreformann i Arsenal. Det vil si - det var stort sett han som hadde makten i klubben. Dein hadde sett på hvordan amerikansk idrett genererte milliarder. Ikke minst gjennom lukrative avtaler om TV-rettigheter. Arsenal-bossen ville gjøre sporten mer TV-vennlig, mer middelklassevennlig. Han ville at sporten skulle ta et steg inn i den nye tiden som Margareth Thatchers økonomisk liberalisme hadde lagt grunnlaget for gjennom sin regjeringstid på 1980-tallet.

Greg Dyke var sjefen for en av de største regionale kommersielle TV-kanalen London Weekend Televison (LTW) og sjef for det ITV Sport. Han ville ha mer fotball på skjermen.

Lekkasjer

Dyke ville at de fem store klubbene skulle inngå en TV-avtale med ITV. Han lovet klubbene mer TV-penger.

Men selv om det ikke var mange rundt bordet i den japanske restauranten denne kvelden, fikk Football League (klubbenes organisasjon) nyss i hva som hadde blitt diskutert. De reagerte umiddelbart. Det ble ingen avtale mellom ITV og de fem store som den gang var Manchester United, Arsenal, Tottenham, Everton og Liverpool.

Erik Thorstvedt spilte for Tottenham både i den gamle 1. divisjon og i Premier League. Her i semifinalen i FA-cupen mot Arsenal året før Premier League var et faktum. (Foto: Morten Holm, NTB scanpix)

Erik Thorstvedt spilte for Tottenham både i den gamle 1. divisjon og i Premier League. Her i semifinalen i FA-cupen mot Arsenal året før Premier League var et faktum. Foto: Morten Holm, NTB scanpix

Ledelsen i Football League, som organiserte de fire øverste helprofesjonelle ligaene i England, ble forbannet. De ville ikke høre snakk om at de fem mektigste klubbene drev og forhandlet om TV-rettigheter uten deres innblanding. De tok affære og solgte rettighetene til det som den gang het 1. divisjon for tre år til Greg Dyke og ITV.

Han hadde oppnådd noe uansett.

– Jeg fikk kjøpt tre år med TV-fotball for prisen man betaler for en eneste kamp i dag, har Greg Dyke senere fortalt The Guardian.

Bare en begynnelse

Selv om møtet på Suntory ikke førte til annet enn at ITV fikk løst litt opp i spilletidspunkt og at man begynte å ane at TV-rettigheter skulle spille en rolle i fremtiden, var det der og da lite som tydet på at dette var snakk om en slags fotballrevolusjon

Men tre år senere var tiden moden. Nok en gang var det ITV-sjef Greg Dyke som inviterte til middag. Denne gangen i alle hemmelighet i lokalene til London Weekend Television, og denne gangen var ledere fra alle de fem store klubbene til stede.

Nå var David Dein klar til å bryte ut. Han fikk med seg de andre og det endte opp med at de ble enige om å danne det de kalte for Super League. Neste jobb skulle bli å overtale Football Association (FA - det engelske fotballforbundet) om hvilke planer de hadde og få dem med på laget. FA var ofte i konflikt med Football League.

Denne gangen ble det en lett match.

Gunnar Halle var den eneste nordmannen som spilte i den første serierunden av Premier League. Her er han avbildet like etter at han hadde tatt overgang fra Oldham til Leeds. (Foto: DAVID DAVIES, NTB scanpix)

Gunnar Halle var den eneste nordmannen som spilte i den første serierunden av Premier League. Her er han avbildet like etter at han hadde tatt overgang fra Oldham til Leeds. Foto: DAVID DAVIES, NTB scanpix

5. april 1991 fikk verden først høre om Premier League. Football League ringte umiddelbart sine faste advokater. Dette skulle til rettslig behandling. Men søksmålet endte opp med at de tapte i høyesterett.

Premier League var født.

Murdochs kupp

Nå skulle man begynne å tjene penger på det hele.

TV-rettighetene skulle selges dyrt. Greg Dyke og ITV sto selvfølgelig først i køen. Men en australsk mediemogul hadde gjort det klart at han skulle være den som sørget for at britene fikk et reelt alternativ til statskringkasteren BBC og det kommersielle monopolet til ITV-stasjonene.

Rupert Murdoch hadde i flere år drevet den satellittbaserte TV-stasjonen Sky Channel.

Men han trengte innhold som virkelig fenget. Han trengte fotball.

Rupert Murdoch, den mektige australske mediemogulen, trengte fotballen til sin relativt ferske TV-kanal Sky som sendte på satellitt. (Foto: LUCY NICHOLSON, Reuters/NTB scanpix)

Rupert Murdoch, den mektige australske mediemogulen, trengte fotballen til sin relativt ferske TV-kanal Sky som sendte på satellitt. Foto: LUCY NICHOLSON, Reuters/NTB scanpix

Da det skulle avgjøres hvem som skulle få kjøpe TV-rettighetene, var det bare kommet inn ett bud. Det var fra Rupert Murdoch og Sky. Men i siste liten dukket en sendemann fra Greg Dyke og ITV opp med et bud. Det kom etter fristen og var på 262 millioner pund for fem år og 30 direktesendte kamper i året.

Uhørt mye penger.

Men Rupert Murdoch ville ha fotballen. Hans menn i London ringte opp den australske mediemogulen i New York midt på natten. Murdoch høynet budet og slengte 300 millioner pund på bordet.

Tottenham-sjefens antenner

Til historien hører det også med at Tottenhams eier Alan Sugar hadde et selskap (Amstrad) som samarbeidet med Sky om å selge satellittanlegg. Sky skulle sende via satellitt, mens ITV var en bakkebasert kringkaster.

– Det er jo ingen hemmelighet at Sugar hadde interesser i å få avtalen over på Skys hender, sier Erik Thorstvedt som spilte for Sugars Tottenham på denne tiden.

Det var Alan Sugars stemme som sørget for at det ble to tredjedels flertall blant styreformennene i de 20 klubbene for å godta Sky.

Det skulle bli begynnelsen på et eventyr få av de involverte kunne ha forestilt seg.

Med brukket rygg

Engelsk fotball var på denne tiden så vidt begynt å reise seg etter et katastrofalt tiår. 1980-tallet hvor fotballpøbel herjet på arenaene fra nord til sør hver eneste lørdag ettermiddag, fallende tilskuertall, Hillsborough-tragedien, utestengelsen fra Europa fra 1985 til 1990, skapte både økonomiske problemer for klubbene og rekordlav interesse for det som ble kalt «The People’s Game».

Liverpool har scoret på Anfield. Tribunene er smekkfulle hver eneste helg og Premier League er blitt en global merkevare og den fotballigaen i verden som har høyest omsetning. (Foto: Carl Recine, Reuters/NTB scanpix)

Liverpool har scoret på Anfield. Tribunene er smekkfulle hver eneste helg og Premier League er blitt en global merkevare og den fotballigaen i verden som har høyest omsetning. Foto: Carl Recine, Reuters/NTB scanpix

Det var heller ingen strålende start på den første helgen når vi ser bort fra været. Solen skinte på de fleste arenaene. Chelsea åpnet sesongen med å spille mot Gunnar Halles Oldham. Det var 20.000 på Stamford Bridge. Sommerens dyreste spiller var Alan Shearer som hadde blitt solgt til Blackburn for 3,5 millioner pund.

Skapte nye fotballsendinger

Sky skred til verket med en klar formening om at dette skulle bli noe helt annet. De brukte penger, millioner på millioner som de lånte i håp om at nå skulle de få seere og at de skulle få alle britiske fotballtilhengere til å henge en satelittallerken på veggen.

Det handlet om fotballsendinger britene aldri hadde sett. De hadde eksperter, lange studiosendinger før og etter kamper. De gjorde hver fotballkamp til noe langt mer enn 90 minutters kamp om ballen.

Sky vokste og vokste. Premier League vokste og vokste. I 2015 betalte Sky og BT tilsammen rundt 60 milliarder kroner for rettighetene i tre sesonger. Da blir de drøye tre milliarder som Sky betalte for fem sesonger i 1992, småpenger.

Engelsk fotball har gått fra å være Storbritannias skam til å bli en global merkevare med milliarder i omsetning.

Mye på grunn av en middag på en fasjonabel japansk restaurant. Restauranten er for lengst forsvunnet. Det har ikke Premier League.

Nå har 25 år gått. Og når sesongen åpner denne helgen, kommer det til å være utsolgt på stort sett alle Premier League-arenaer og Romelu Lukaku ble solgt fra Everton til Manchester United for minst 75 millioner pund.

Etterord: I denne saken har vi ikke kommet inn på den ramsalte kritikken som blir Premier League til del. Den blir beskyldt for å ha blitt overkommersialisert. Eiere og spillere blir beskyldt for å være grådige og vanlige tilhengere har ikke råd til å gå på kamp. Det er store grupper som mener at fotballen har solgt den folkelige sjelen sin til pengemakten.

Kilder: Guardian.co.uk/BBC/Daily Mail/Wikipedia/Daily Telegraph

Den første serierunden i Premier League

Arsenal-Norwich 2–4

Chelsea-Oldham 1–1

(Gunnar Halle spilte i forsvar for Oldham)

Coventry Middlesbrough 2–1

Crystal Palace-Blackburn 3–3

Everton-Sheffield Wednesday 1–1

Ipswich-Aston Villa 1–1

Leeds Wimbledon 2–1

Sheffield United-Manchester United 2–1

Southampton-Tottenham 0–0

(Erik Thorstvedt satt på benken for Tottenham)

Nottingham Forest – Liverpool 1–0

(Første TV sendte kamp, spilt på søndag)

Manchester City – Queens Park Rangers 1–1

Brian Deane (senere Sarpsborg-trener) scoret det første målet i Premier League for Sheffield United. Teddy Sheringham scoret det første TV-sendte målet for Nottingham Forest.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå:

Norgesraidet ble stoppet på Moa

Hadde planlagt «vanntett» svindel – slik ble de avslørt

De betalte tilsynelatende med egne kredittkort og skjulte sporene sine. I løpet av få dager hadde de kofferter fulle av kostbar elektronikk, smykker og parfyme.