Nå må fotballsjefene ta sitt oppgjør med hets og trakassering

Kommentar: Politiske miljøer er i gang med intern oppvask. Nå må fotballens lederskap ta etter og rense sine egne supportere for en utålelig og utidig hets – og trakasseringskultur. Marius Lode har personlig kjent på denne ukulturen de siste dagene.

Marius Lode til høyre i duell med Fredrik Torsteinbø den gangen Lode spilte Bryne og Torsteinbø i Sandnes Ulf. Nå har Torsteinbø gått problemfritt via Hammarby til Viking, mens Lode er utsatt for hets når han vurderer det samme på vei fra Bodø/Glimt.  Foto: Kristian Jacobsen

fotball

I mediene handler den pågående #metoo kampanjen mest om seksuell trakassering.

Temaet har vekket enkelte fotball– og idrettsledere, men kampanjen handler i stor grad også om andre krenkelser. Der synes det som om fotballedere spesielt og idrettsledere generelt går med bind for øynene.

Til tross for at også de og ikke bare spillerne må tåle hetsen.

Frøyland-gutten Lode spilte i Bryne fra 2012 til og med nedrykk i 2016. Han dro til Bodø/Glimt med ambisjoner, slo til, spilte 30 seriekamper, bidro sterkt til klubbens seier i 1.-divisjon og opprykk til eliteserien.

Lode ble overrasket

Overrasket fikk han for få dager siden høre at klubbens nye trener stilte midtstopperen lenger bak i køen.

Glimt har antydet overfor andre klubber at Marius Lode med kontrakt ut 2018, kan være til salgs om noen vil innfri overgangskravet, altså en pengesum.

Alle klubben vil ha Marius, skulle bare mangle

I den situasjonen kom Sandnes Ulf, Viking og Bryne på banen. Skulle bare mangle, alt annet ville vært tjenesteforsømmelse. En lokal, flink fotballspiller bare 24 år gammel og med store utviklingsmuligheter.

Sandnes Ulf bakket ut av økonomiske hensyn (les: overgangssum), Bryne er tross Marius sitt hjerte for klubben, på feil nivå slik han ser det nå.

Dermed står Viking tilbake av lokale muligheter. Det er ingen hemmelighet at Stavanger-laget trenger en erfaren midtstopper, klubben har derfor frigjort midler som gjør det mulig å hente Marius Lode.

Hetset på privattelefonen

Det har falt enkelte Bryne-supportere så tungt for brystet at de ikke bare ytret seg i sosiale medier, men i tillegg benyttet Marius Lodes private mobilnummer til å sende meldinger og beskjeder der han blir kalt lite fine ting og tillagt ganske spesielle meninger og motiv.

Når du går så langt at du hetser, trakasserer og truer i det offentlige rom, er det galt, men når du går enda et skritt og bruker privattelefon, er du langt, langt over streken.

de Lanlay fikk smake vreden

Bryne-supporterne er ikke alene. Yann-Erik de Lanlay fikk så hatten passet av Viking-supporterne da han gikk til Rosenborg.

Akkurat som Samuel Adegbenro fikk sin dose da han forlot Viking til fordel for Rosenborg i sommer for å nevne et ferskt eksempel.

Marius Lode gjorde en meget god sesong i Bodø/Glimt i fjor, men kan likevel være satt i køen av midtstoppere. Derfor er et klubbskifte aktuelt.  Foto: Egil Ø. Nærland

Langt oftere enn spillerhets er det trenerne og i noen grad klubbsjefene som må tåle supporternes vrede. Det er ikke måte på hvor fantastisk en trener er den ene dagen, og hvor stor idiot hen er den neste.

Medier ute av kontroll

Ordbruken er ofte hissig, støtende, krenkende og injurierende, og la det være sagt: De tradisjonelle mediene må ta sin del av ansvaret.

Kommentarene som blir tillatt hengt på nettartiklene, har i noen tilfeller beveget seg hinsides det ansvarlige, og selv om de fleste nå overvåker, moderer eller kutter kommentarer, fører folk krenkelsene videre i sosiale medier helt ute av kontroll.

På samme måten som det trengs en holdningsendring i mannsdominerte maktmiljø generelt og politiske parti spesielt, tvinger det seg fram en holdningsendring særlig blant fotball- og gjerne ishockeysupportere, du ser mye av den samme hetsen i den idretten.

I noen tilfeller er krenkelsene så sterke at de kommer inn under Staffelovens paragraf 266. Sviker og Judas svart på hvitt er langt over, og verre som da Mushaga Bakenga (opprinnelig Rosenborg) ble drapstruet ved overgang til Molde etter et utenlandsopphold.

Noen må tenke og handle, klubblederne først, deretter supporterlederne.

Lenge leve den gode galskapen

Naturligvis er det ikke tilfeldig at dette først og fremst handler om lagidretter med sterk lokal identitet.

Og det er på ingen måte den levende, livlige, engasjerende, eggende og rivaliserende gode galskapen i supporterkulturen dette handler om.

Det er fantastisk å oppleve fans som synger i med- og motgang, fans som mener og bryr seg med temperament og temperatur, by mot land, by mot by, bygd mot bygd.

Men fans som skader sin egen klubb, har jeg lite til overs for.