Meldingen fra morfar bør få konkurrentene til å skjelve

KOMMENTAR: Allerede nå leker Johannes Høsflot Klæbo med konkurrentene. Om et par år kan dominansen bli så stor at det fremstår som et problem, skriver Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.

I EN EGEN KLASSE: Johannes Høsflot Klæbo vant generalprøven før OL, helgas sprint i prøve-VM i Seefeld. Han er gullkandidat på alt han stiller opp i under lekene i Pyeongchang.   Foto: NTB SCANPIX

langrenn

RINDAL: I flere uker har aldrende stjerner som ikke skal til OL tatt mye av spalteplassen i norske medier. Nå er tiden moden for å snakke om dem som faktisk skal til Pyeongchang, deriblant den mest spennende langrennsløperen verden har sett på mange, mange år.

Johannes Høsflot Klæbo er bare 21 år gammel og blant de aller heteste norske gullkandidatene, om ikke den heteste.

Han er gullkandidat i alle distanser han stiller opp i, og han er kapabel til å vinne alt mulig av langrennsøvelser, enten det er sprint, femmil, klassisk, fristil eller skiathlon. Om FIS allerede hadde innført de mye omtalte skicross-elementene i sprint, tror jeg han hadde gått til topps også der.

Så gode er skiferdighetene hans, og så komplett er han allerede.

Men han er langt fra fullkommen.

Nettopp her ligger årsaken til at konkurrentene har grunn til å frykte hva som venter det neste tiåret. Om Klæbo holder seg frisk, skadefri og fortsetter den eventyrlige utviklingen, kan han bli så dominerende i langrennssporten at det begynner å nærme seg et problem – slik den norske dominansen på kvinnesiden de siste årene er blitt et diskusjonstema.

Dagen etter at Klæbo nok en gang lekte seg med konkurrentene, denne gang på sprinten i prøve-VM i Seefeld lørdag, var hans personlige trener, morfar Kåre Høsflot, på plass i Rindal. Der ble det arrangert kretsmesterskap i sprint.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

I stedet for å sole seg i glansen av barnebarnets suksess i Østerrike, spiste langrennssportens mest kjente morfar medbragt nistepakke mens han fulgte de to søsknene til Johannes og øvrige trønderske talenter i kampen om KM-medaljer i solskinnet søndag formiddag.

Det er Kåre Høsflot som er arkitekten bak suksessen til skisportens nye stjerne, naturligvis i meget godt samarbeid med hovedpersonen. Resultatene så langt denne sesongen taler for seg selv: Ni førsteplasser, to andreplasser og én tiendeplass. Det skjer uten at Byåsen-løperen i det hele tatt har forsøkt seg på høydetrening.

I utholdenhetsidretter blir høydetrening sett på som en viktig del av forberedelsene til konkurranser, for å prestere maksimalt. I flere tiår har norske langrennsledere forsket intenst på hvordan løperne får mest mulig ut av å trene på mellom 2000 og 3000 meters høyde. Store summer er brukt på å sende utøverne til Italia både sommer, høst og vinter. Sondre Nordstad Moen, den nye norske langdistansestjernen i friidrett, har over 200 døgn i høyden i året. Mye av hans fremgang forklares med nettopp høydetrening.

I høyden økes produksjonen av røde blodceller og dermed forbedres kroppens evne til å transportere oksygen.

– Hvis det klaffer, kan han bli 1,5 til to prosent bedre med høydetrening, sier Kåre Høsflot.

PÅ SPRINT-KM: Morfar Kåre Høsflot fulgte unge trønderske talenter under kretsmesterskapet i sprint i Rindal søndag.   Foto: BIRGER LØFALDLI

Den meldingen bør skremme alle som har til hensikt å kjempe om VM- og OL-medaljer de kommende ti årene. Høydetrening har vært en viktig ingrediens i treningen til Klæbos forgjengere. Marit Bjørgen sverger fortsatt til sitt faste opplegg i Alpene. Petter Northug hadde i mange år stor suksess med det. For hans del virker eksperimenteringen i høyden de siste to årene til å ha slått negativt ut.

Nettopp derfor er Klæbo og morfaren så forsiktig. Uten nok kunnskap og erfaring var det uaktuelt å teste ut høydetrening før Pyeongchang-OL. Kåre Høsflot kjenner godt til farene ved høydetrening. Risikomomentene er blant annet at mye trening på lav fart, noe det nødvendigvis må bli for at blodet skal respondere godt, kan gå utover rykket og spurtegenskapene. Også sykdomsrisikoen øker i høyden.

Sannsynligvis kommer Klæbo kun til å trene i lavlandet også frem mot neste års VM i Seefeld.

Etter VM i 2019 er det imidlertid tid for utprøving.

Neste OL, Beijing-lekene i 2022, går i høyden. Da ser Kåre Høsflot det som helt avgjørende både å ha funnet oppskriften på hvordan høydetrening for Johannes Høsflot Klæbo skal være, og å gjennomføre et skikkelig høyderegime før konkurransene.

En av årsakene til at suksessduoen nå avventer, er at Johannes skal utvikle kapasiteten. Tanken er at det først er når kapasiteten er bortimot så god som den kan bli, at høydetrening skal føre Johannes mot et nytt nivå.

– Du kan i hvert fall skrive at han ikke har nådd toppen. Dette er det første året vi driver kapasitetstrening på den måten vi gjør, sier morfar.

Så langt høres alt som kommer fra Klæbo-leiren fornuftig ut.

Kombinerer man fornuften med den sterke viljen til å tenke innovativt, er det ingen grenser for hvor god vår nye langrennsstjerne kommer til å bli.