«Uten Klæbo ville dette ha sett stygt ut»

KOMMENTAR: OL-uttaket bør være en tankevekker for løpere og ledere i trøndersk langrenn.

DROPPER 15-KILOMETEREN: Johannes Høsflot Klæbo (i midten) står over 15-kilometeren i OL, som går uten trøndere. Martin Johnsrud Sundby (til venstre) og Hans Christer Holund skal gå, sammen med Finn Hågen Krogh og Simen Hegstad Krüger. Bildet er fra verdenscupen på Lillehammer før jul.   Foto: NTB SCANPIX

langrenn

15-kilometeren i OL går uten en eneste trønder på startstreken. Tilfeldig eller problematisk?

Svaret på spørsmålet kommer litt an på hvilken innfallsvinkel en har. Trøndelag har den største stjernen av dem alle. Johannes Høsflot Klæbo har valgt å stå over 15-kilometeren, fordi han mener det er den øvelsen han har minst sjanse til gull.

Det er nok en klok avgjørelse. For en løper som Klæbo kan det å gape over for mye i sitt første mesterskap som superstjerne være en fallgruve. Den unngår han fint ved å droppe lekenes tredje distanse.

Da landslagsledelsen tirsdag presenterte lagene for de tre første herredistansene i OL, ble det klart at Hans Christer Holund (Lyn), Finn Hågen Krogh (Tverrelvdalen), Simen Hegstad Krüger (Lyn) og Martin Johnsrud Sundby (Røa) skal representere Norge på 15-kilometer fri teknikk. Ingen Didrik Tønseth.

Ingen Emil Iversen, og heller ingen Niklas Dyrhaug.

På åpningsdistansen, 30 kilometer skiathlon, er Klæbo eneste trønder. Med seg på laget får han Oslo-gutta Holund, Krüger og Sundby. Heller ikke her er det plass til Tønseth, Iversen og Dyrhaug, som alle tre ville ha vært medaljekandidater på en god dag.

På sprint skal Klæbo gå sammen med Iversen, Eirik Brandsdal og Pål Golberg.

Uten Klæbo ville dette ha sett stygt ut med trønderske øyne. Det betyr ikke at midtnorsk langrenn er i krise, på ingen måte. Vi har den største stjernen, som er gullfavoritt på alle øvelser han stiller opp i. Og vi har tre øvrige løpere i sjiktet bak. Samtidig er det tegn på at hegemoniet er i ferd med å flytte seg fra Trøndelag til Oslo.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Didrik Tønseth svarte slik da jeg tok opp problemstillingen for et par uker siden: – Ja, i år har det vært et skifte. Det svinger i toppidretten, det er marginer og enkelte av oss trønderne har hatt litt trøbbel. Nivået er så høyt og jevnt, at du har ikke råd til å miste noen uker med trening. Det er klart at vi har en jobb å gjøre. De siste årene har vi vært med og preget løp bak Martin Johnsrud Sundby. Nå er det Holund og Krüger som har en kjempesesong.

I Lahti-VM i fjor startet Dyrhaug, Sundby, Tønseth og Klæbo for Norge på 15-kilometeren. Tre av dem er trøndere. Siden 2005 har trønderne vært faste innslag og ofte dominert den prestisjefulle distansen i OL og VM.

Bak de fire trønderne i OL-troppen er det et gap. De nærmeste er løpere som Hommelviks Jan Thomas Jenssen, Byåsens Fredrik Riseth, Strindheims Even Northug og Magnus Stensås, som representerer Tydal.

Der Klæbo kamuflerer det som kan bli et problem på herresiden, gjør Marit Bjørgen det samme blant kvinnene. Kathrine Harsem representerer Varden Meråker og kan regnes som trønder, men den lokale bredden i toppen er tynn. De neste på lista er Slind-søstrene fra Oppdal og Anne Kjersti Kalvå fra Lundamo.

Det at Tønseth og Dyrhaug nå ser ut til å få gå færre distanser enn de ønsker i OL, har også med tilfeldigheter å gjøre. Begge to har hatt problemer i sesongoppkjøringen. Men nettopp dette uttaket viser hvor avhengig også trøndersk langrenn er av enkeltutøvere.

Petter Northug har tatt ansvaret i en årrekke sammen med Marit Bjørgen. Klæbo har nå overtatt for Northug, mens Bjørgen fortsatt holder koken.

For ledere og løpere i Trøndelag bør dette OL-uttaket være en tankevekker. Det er ingen selvfølge at Trøndelag beholder sin posisjon i internasjonalt langrenn. Som alt annet krever det hardt og langsiktig arbeid.

Særlig Lyn Ski viser at det arbeides godt også andre steder i landet.

Vi tåler greit en 15-kilometer uten trøndere på start, men i lengden er det naturligvis ikke akseptabelt.