Jeg går inn i alderdommen i god form. Det er en veldig tilfredsstillelse, sier Kenneth Solheim.
48-åringen fra Vennesla like utenfor Kristiansand trener mellom 500 og 600 timer i året, eller 10-11 timer i uken, stort sett sittende på sykkelen.
Han begynte som aktiv syklist for rundt 20 år siden, og hevdet seg i norgestoppen både som senior- og veteranrytter. De siste årene har treningen blitt mer som en hobby for Solheim, selv om han i perioder trener som en toppidrettsutøver.
– Jeg har stilt meg spørsmålet om jeg er en treningsnarkoman, eller ikke, sier venndølen.
Solheim faller i hvert fall under fanen «supermosjonist», en person som gjennomfører harde og langvarige treningsøkter stort sett daglig, som en del livsstilen.
– Ikke helsefarlig
Det er blitt forsket en del på fenomenet. I Danmark har blant annet Vidensråd for forebyggelse skrevet en lang og grundig rapport. Der så de på ulike helsevariabler, og fant ut at det ikke er farlig å trene over ti timer i uka.
– Det er bare én ting som er farlig, og det er å ikke trene, sa professor Michael Kjær, da rapporten ble presentert i 2014.
Samme konklusjon kom også Solfrid Borgen ved Universitetet i Agder til.
Hun kartla helsen til mannlige langdistanseløpere og syklister, og presenterte funnene sine i masteroppgaven «Er supermosjonisme sunt?» i fjor.
Til tross for at deltakerne bruker mye tid på trening, ser ikke dette i seg selv ut til å være helseskadelig. Likevel kan det å prioritere trening foran andre ting være et dårlig tegn, og føre til redusert livskvalitet», skrev hun i oppgaven sin.
– Vi målte treningsavhengigheten, og en god del valgte heller å trene, enn å være med familien sin, sier Borgen.
Viktig med god planlegging
Der ligger en av farene. Når treningen bikker over, og blir en avhengighet, blir det et problem.
– Hvor grensen går, og når det bikker over, vet vi ikke. Men i bunn og grunn, er det som regel ikke treningen som gjør deg syk. Det som virkelig er en av de største helseutfordringene, er å ligge på sofaen og være fysisk inaktiv, for å sette det på spissen, sier Monica Klungland Torstveit, som er førsteamanuensis på Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder. Hun mener det er viktig med en god balansegang på alt, fra trening til kosthold og restitusjon.
– De fleste supermosjonister er i full jobb, de har ofte små barn, og en treningsmengde oppimot det en toppidrettsutøver har. Det er så mye som skal inn i timeplanen, og det kan være utrolig utfordrende, sier Klungland Torstveit.
– I tillegg har vi observert at dersom energiinntaket ikke står i stil med energiforbruket kan det få uheldige konsekvenser, blant annet på metabolismen og skjelettet til mosjonistene. Dette understreker viktigheten av nok og smart mat for den som trener mye, forklarer Torstveit.
For Solheims del, var det mer egoisme involvert da han var aktiv. Da gikk det mye ut over kona Sigrid, som hadde kontroll på familien og deres tre barn da han var borte. Nå som barna har blitt eldre, handler det mye om planlegging for 48-åringen.
– Jeg er blitt flink til å legge opp egen trening rundt familien, sier Solheim, som blant annet er trener for fotballaget til dattera Lena (13).
– Elsker å konkurrere
– Når jeg har vært på den treningen i halvannen til to timer, vil nok de fleste gå hjem. Da har jeg allerede planlagt de neste timene. Da må jeg trene fra 20.00 til 22.00 på kvelden, for eksempel. Alternativet er å dra hjem og sette seg i sofaen. Det er bare et spørsmål om hva du synes er gøy, og hva du liker, sier Solheim.
Treningen har i hvert fall gitt ham mye. Han elsker å konkurrere, han får masse overskudd av å være i aktivitet og i god form, og han stortrives når han sykler sammen med kompisene mot et felles mål.
De siste årene har det vært å komme seg fra Kristiansand til Hovden på under fem timer. Det klarte han med laget Catsj 4:59:59 i fjor.
I år skal gjengen prøve seg i den lille styrkeprøven fra Lillehammer til Oslo.
– Målet for laget er selvfølgelig å vinne, sier Solheim.
«Supermosjonist» har blitt negativt ladet
For mange nordmenn, er trening en viktig del av hverdagen. Noen kan bli for ivrige, slik at den fysiske treningen blir altoppslukende.
– Men veldig mange supermosjonister kan ha god samvittighet. Du kan sykle til og fra jobb, eller til og fra en hyttetur i helga, uten at det går ut over familien, sier Jonny Hisdal.
Han er fysiolog, og jobber på Oslo Universitetssykehus.
– Supermosjonist har blitt et veldig negativt ladet ord. Grunnen til det, er at det i enkelte sammenhenger blir satt fokus på at folk trener mer enn de har tid til, og at de prioriterer trening fremfor familie, og sånne ting. For noen blir det sånn, men mange som kan defineres som supermosjonist, har et mer definert forhold på det enn som så, sier Hisdal, som selv trener mye, og har deltatt i triatlonkonkurransen Norseman hele ti ganger.
– Det er helt fantastisk. Jeg får overskudd i hverdagen når jeg trener, og det er en veldig god følelse av å være i form også. Jeg har det bedre på jobb og med familien når jeg er godt trent. Det er godt dokumentert at det har sånne positive effekter, sier Hisdal.
– Hva synes du om Kenneth Solheim, som er 48 år, og trener over 500 timer i året?
– Han er i knallform dersom han sammenligner seg selv med andre i samme alder. De fleste er sikkert overvektige, er i risikosonen for å få diabetes type 2, og har høyt blodtrykk. Han er supersprek, han har en mindre sjanse for å få hjertesykdommer og høyt blodtrykk, og han har bedre psykisk helse.
Hisdal ser imidlertid en utfordring mange supermosjonister kan få.
– De kan bli litt for ivrige, og da koster det mer enn det smaker. Da blir det også økt risiko for belastningsskader. Men dersom du har god progresjon, og en god plan, klarer de aller fleste å håndtere det, sier han.