Nina Haver-Løseth debuterte i verdenscupen som 17-åring. Hun ble regnet som norsk kvinnealpints fremtid. Det er først 12 år senere at hun nå er en stabil løper helt i verdenstoppen. 
            (Foto:  Cornelius Poppe, NTB scanpix)

Nina Haver-Løseth debuterte i verdenscupen som 17-åring. Hun ble regnet som norsk kvinnealpints fremtid. Det er først 12 år senere at hun nå er en stabil løper helt i verdenstoppen. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Det norske OL-håpet om fjerdeplassen som var verdt gull: – Det største jeg har vært med på

Som 28-åring er Nina Haver-Løseth endelig blitt en stabil toppløper i verdenscupen. Lørdag klokken 10 starter alvoret igjen.

SÖLDEN: Hun debuterte i verdenscupen som 17-åring og var ansett som ett av Norges absolutt største alpintalent. Allerede som 18–19-åring var hun sett på som norsk kvinnealpints fremtid.

– Det presset som ble lagt på meg da jeg var 18–19 år gammel taklet jeg rett og slett ikke. Det var mye å bære på mine skuldre.

Som 22-åring var hun den eldste på det norske landslaget. Og opp i alle forventningene om at fremtidig suksess kom skaden. Det var en skade i leggen som førte til operasjon, men da hadde hun kjørt med problemer en stund. Det holdt henne borte fra verdenscupen mer eller mindre i tre sesonger.

Nina Haver-Løseth

Født: 27. februar 1989

Fra: Ålesund

Klubb: Spjelkavik IL

Meritter: 7 pallplasser i verdenscupen. En seier i slalåm, Santa Caterina i januar 2016. Tre NM-gull

Starter i verdenscupen: 127

Vurderte aldri å gi seg

Supertalentet fra Ålesund ble glemt av dem som benket seg med kaffekoppen klar til sportslørdag på TV. Men Nina Haver-Løseth hadde ikke tenkt å gi seg.

– Det var aldri i mine tanker. Jeg tror jeg fikk et annet perspektiv på idretten vår, og det har vært sunt å få med seg. Du får et litt annet syn på det vi driver med. Men jeg var alltid veldig bestemt på å komme tilbake.

Hun tvilte likevel på om hun skule klare det. Etter flere sesonger ute hadde hun dårlig ranking i slalåm og storslalåm, hennes beste øvelser. Men så kom øyeblikket da hun fikk betalt for alt slitet.

Zagreb 4. januar 2013

Det skjedde en januarkveld i kroatiske Zagreb. Det ble ingen seier. Det ble heller ingen plass på pallen, men for Nina Haver-Løseth var den fjerdeplassen hun tok under flomlyset 4. januar 2013, skjellsettende.

– Den følelsen jeg hadde da jeg krysset mållinjen, er noe av det største jeg har opplevd noen gang. Da tenkte jeg at dette kommer til å gå.

– Bedre enn seieren i Santa Caterina?

– Resultatmessig var jo det bedre i Italia, men den fjerdeplassen der, var en stor milepæl.

Dette bildet er tatt 4. januar 2013 i Zagreb. – Den følelsen jeg hadde da jeg krysset mållinjen, er noe av det største jeg har opplevd noen gang, sier Nina Haver-Løseth. 
            (Foto: ANTONIO BRONIC, Reuters/NTB scanpix)

Dette bildet er tatt 4. januar 2013 i Zagreb. – Den følelsen jeg hadde da jeg krysset mållinjen, er noe av det største jeg har opplevd noen gang, sier Nina Haver-Løseth. Foto: ANTONIO BRONIC, Reuters/NTB scanpix

Rykket tilbake til start

Hun har et litt annet perspektiv på skadeavbrekket enn at det har vært en lang vei tilbake, og at hun nå først som 28-åring kan kalle seg en alpinist i verdenstoppen.

– Mange tror jo at veien har vært så innmari lang, men det er tiden med skade som gjør at det for folk utenfor virker lenger enn det virkelig har vært. Det er som å spille Monopol og du blir nødt til å rykke tilbake til start. Det var det som skjedde meg. Jeg måtte bygge meg opp igjen, både rankingen og selvtilliten.

Og med på hele reisen har kjæresten hun fant i skimiljøet allerede som 16-åring, vært med. Herman Haver Mathisen. I sommer giftet de seg i Toscana i Italia. Dermed heter nå Nina Løseth, Nina Haver-Løseth. De deler alt og derfor går ektemannen nå under navnet Herman Haver-Løseth.

– Vi har vært sammen i 12 år, og han har vært en stor del av karrièren min. Han sto på ski tidligere og har vært i skimiljøet selv. Herman vet hva det handler om.

Nina Haver-Løseth trente fredag morgen på breen. Uvær var på vei og det er ikke meldt spesielt gode forhold for alpinåpningen i Sölden.
            (Foto:   Cornelius Poppe, NTB scanpix )

Nina Haver-Løseth trente fredag morgen på breen. Uvær var på vei og det er ikke meldt spesielt gode forhold for alpinåpningen i Sölden.Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Blir tatt på alvor

I tiden etter fjerdeplassen i Zagreb har hun gradvis blitt en løper som er å regne med i kampen om pallplassene. Hovedsakelig i slalåm. Sist sesong hadde hun ni plasseringer blant de 10 beste. Tre ganger sto hun på pallen.

Derfor er hun en av dem som blir regnet med i favorittsjiktet når det er sesongåpning på breen som ligger i fjellet over den idylliske småbyen Sölden. Da er det storslalåm klokken 10 i den østerrikske bakken. Men det er ikke en bakke hun har hatt for vane å prestere i.

I fjor ble hun nummer 28, året før nummer 18 og i fjor kjørte hun ut. Men hun mener at nå er hun i bedre slag også i storslalåm enn på veldig lenge.

Hun har sjelden vært glad i den tidlige sesongstarten, men nå er hun mer rolig enn på mange år.

– Jeg har ikke gruet meg i ukevis til dette. Selvtilliten kommer med de gode resultatene.

Hun er blitt eldre, har fått mer erfaring og nå har hun helt annen ro enn tidligere.

– Det stemmer teknisk. Kanskje er ikke toppfarten der ennå, men jeg håper at den skal være her allerede her i Sölden.

Norges to beste alpinister de siste årene, Ragnhild Mowinckel og Nina Haver-Løseth. 
            (Foto:   Cornelius Poppe, NTB scanpix )

Norges to beste alpinister de siste årene, Ragnhild Mowinckel og Nina Haver-Løseth. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Verdenscup like viktig som OL

Det er OL-sesong. 28-åringen som kjører for Spjelkavik IL, har deltatt en gang før. Det ble ingen suksess i Sotsji for fire år siden. Hun kjørte ut i slalåm og fikk en 18. plass i storslalåm.

Men som for alpinister flest, så er det som skjer mellom de olympiske lekene minst like viktig.

– For oss er hvert eneste renn veldig viktig. Det er forskjellen på alpint og mange andre idretter. OL er stort, men alle renn som leder opp til OL er like viktige.

– Og så tar vi det vanlige sportsjournalistspørsmålet på denne tiden av året: Hva er ditt mål for sesongen?

– Det blir et kjempekjedelig svar for dere journalister. Jeg skal kjøre fort på ski, og jeg skal kjøre fortere enn i fjor. Det var kjedelig det, sier hun og gliser og forsvinner ut av resepsjonen på Hotel Regina i Sölden.

Det er flere som vil snakke med henne nå.

Flere enn på mange år.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå