Her er meldingen som gjorde Forfang rørt etter superhoppet

Da Johann Forfang reiste hjemmefra i retning Lahti, snudde han seg til kjæresten og strammet armmuskelen. Nå skjønner hun hva han mente med gesten.
vintersport

For da Norge trengte et lite mirakel, tok Johann Forfang (21) sats og hoppet herfra til evigheten.

I alle fall føltes det slik da tromsøværingen landet på 138 meter og smadret Andreas Widhölzl rekord med 2,5 meter.

– Det er en følelse som er ulikt alt annet jeg har opplevd. Det er slike hendelser man drømmer om som liten. Det var dette jeg så for meg hver gang jeg var ute og lekte på ski. Å få oppleve det i et mesterskap, ved rett og slett å smadre bakkerekorden.. Det er så vanvittig godt. Jeg har ikke ord, sier Forfang til iTromsø.

– Er det mulig å hoppe lenger her?

– Jeg tror ikke det – ikke i konkurranse i alle fall. Denne bakkerekorden skal det være vanskelig å slå, sier Forfang.

Dette meldte kjæresten Celina Robertsen på Twitter etterpå:

– Det er spesielt, sier Forfang litt stille.

Og kjenner tårene presse litt på.

– Da jeg skulle kjøre hjemmefra til VM, sto hun og vinket til meg i vinduet.

– Hva betyr hun for deg?

– Hun betyr alt for meg.

En liten detalj endret alt

Etter Anders Fannemel hopp på 112,5 meter i andre omgang var Norge så godt som ute av medaljekampen, men Forfangs monsterhopp gjorde at Norge plutselig var med for fullt igjen. Kanskje er det hans beste hopp noen gang.

– Det er vanskelig å si. Jeg har hoppet en del gode skihopp og fått en del svar med tanke på forhold. Nå fikk jeg de forholdene jeg trengte for å fly helt ned – absolutt et veldig godt skihopp, sier Forfang.

Og forklarer:

– Jeg klarte å snu på akkurat det som var planen før sistehoppet. Det er en liten teknisk detalj på hoppkanten som er en av de tingene jeg har slitt med i hele mesterskapet. Da fikk jeg en helt annen høyde over kulen, forklarer Tromsø-hopperen.

Fryktet å tryne

Man rekker ikke å tenke så mye i løpet av et skihopp, men:

– Jeg visste at jeg hadde ingen meter å tape, ingen poeng å miste. Det gjaldt å sope med seg alt man fikk. Det å prøve å holde seg på beina, var en helt annen sak, smiler Forfang.

– Fryktet du at du kunne tryne der?

– Ja, selvfølgelig. Når du hopper helt ned dit er det vanskelig å holde seg på beina. Jeg ble plutselig nødt til å stole på utstyret og lene meg på hælkappa på skoene.

Sportssjef Clas Brede Bråthen følger opp:

– Dette er et hopp for historiebøkene. Det kommer til å bli snakket om i lang tid fremover, sier han.

Forfang var full av adrenalin rett etter hoppet og kjente ingenting i beina eller ryggen.

– Men da jeg gikk presserunden etterpå og opp et trappetrinn, så kjente jeg at det dro i låret. Det er åpenbart en påkjenning, sier Forfang.

I de to siste hoppene holdt Daniel Andre Tande og Andreas Stjernen nervene i sjakk og sikret ei deilig sølv for hoppgutta.

– Etter den berg-og-dalbanen vi har vært igjennom, så er det klart det er spesielt. Vi hadde på en måte gitt opp medaljekampen. Det å hente inn forspranget, gjør at medaljen smaker ekstremt godt, sier Forfang.