På denne golfbanen skal Norge sikre gullrush i vinter-OL

Om snaut fire måneder blir denne golfbanen en svært utfordrende arena for flere av de største norske vinterheltene.

Øvelsene med langrennsski på beina går mellom kl. 15 og 22 lokal tid. Men golfklubben med de mange lysmastene kommer til å være godt opplyst.   Foto: Alpensia Golf & Country Club

vintersport

Denne uken spilles det golf i 20 varmegrader ved Alpensia Golf & Country Club.

Men i februar blir 18-hullsbanen lekegrind for Marit Bjørgen, Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen, Jørgen Graabak og andre norske gullhåp i langrenn, skiskyting og kombinert.

Det er her Norge har flest gullsjanser i Pyeongchang-OL. Det som i dag er en privat golfklubb for sørkoreanere kan bli norsk gullklubb fra 10. til 23. februar 2018.

– Sør-Korea er blant verdens beste nasjoner i golf. Og det er en grunn til det: Det er en ekstremt krevende golfbane vi skal bruke under OL, forteller Norges smøresjef Knut Nystad, som også er leder for «Ski 2018» – et prosjekt det er brukt rundt 15 millioner kroner på for å sikre best mulig glid for norske utøvere med langrennsski under beina under OL.

Langrenn (gul sirkel) og skiskyting (blå sirkel) har hver sine stadionbygg og målgang mellom golfklubb (rød sirkel) og hoppbakke (helt bakerst). Løypene til skiskyting går til høyre i bildet og opp langs åskammen. Bildet er tatt ved enden av langrennsløypene. De går opp og ned langs venstre side og svinger ned mot passeringer og mål foran hoppbakken.   Foto: Alpensia Golf & Country Club

Forskjellige arenaer

Langrennsløpere, skiskyttere og kombinertløpere skal alle konkurrere på golfanlegget med de mange flomlysmastene.

Men skiskytterne har eget løypenett, med en litt tyngre og mer kupert trasé ved en åskam. De har også egen stadion og målområde.

Skiskytterne hadde sitt VM i nettopp Pyeongchang i 2009, og har erfaringer fra OL-løypene. Senest under verdenscuprennene i OL-arenaen i mars i år.

Ingen av de norske medaljehåpene i langrenn har vært i Pyeongchang fordi de droppet prøve-OL sist vinter. De baserer sin informasjon om forhold og løyper fra gamle TV-opptak og løypeprofiler. Og ikke minst tilbakemeldingene fra smøresjef Knut Nystad og landslagssjef Vidar Løfshus, som har vært i Pyeongchang på rekognoseringsturer.

Norges gullhåp har blant annet notert seg følgende informasjon fra sjefene:

  • Åpent landskap gjør at løypene er svært utsatt for vind. Og den kommer fra alle kanter. I OL blir det satt opp «skillevegger» og andre tiltak.
  • Vær og føre skifter hele tiden. Det kan være 15–20 varmegrader den ene dagen, 15–20 kuldegrader dagen etter.
  • Sola står høyere på himmelen. Snøen er annerledes enn i Europa. I tillegg har golf-bunkerne skapt problemer ved at sand og kunstsnø har smeltet sammen. Arrangøren har forsikret at bunkerne blir dekket til.
  • «De norske øvelsene» går i tidsrommet 15–22 lokal tid. Mange av løpene går samtidig som solen går ned. Det kan bety store endringer underveis fra start til mål for en løper.
  • De norske løperne hadde ønsket lengre og tøffere bakker. Men løypene betraktes likevel som minst like tøffe som dem i Lahti-VM.
  • En snau kilometer før mål, ved inngangen til stadion, er det en 150 meter lang brutal stigning med stigningsprosent på 18. Den vil avgjøre mange renn.

Det blir altså vrient for både løpere og smørere. Ikke helt ulikt Sotsji-OL.

Det norske teamet ble møtt av svært skitten sted under sin rekognosering i februar 2016.  Foto: Knut Nystad

Golfanlegget og skistadion i Alpensia er svært vindutsatt. Vinden pleier å komme fra alle kanter.   Foto: Knut Nystad

Været varierer nesten fra time til time. Den ene dagen kan det være påskeføre, den andre full snøstorm.   Foto: Knut Nystad

Forberedt på smørebom

Nystad innrømmer at forholdene er «ekstremt utfordrende». Løypene består primært av kunstsnø. Ifølge Nystad kan natursnøen «være der i et øyeblikk, så har den blåst bort».

– Vi er forberedt på at det kan komme en smørebom. Selv om vi har gjort gode forberedelser og testet mye, kan det gå galt. Været endrer seg hele tiden. Når vi er der på precamp er det ingen andre i løypene. I mesterskap kommer scootere og tusenvis ut i løypene. Da har det en tendens til å bli andre forhold, at det blir litt mer løst. Vi får ikke ordentlig svar før vi er der. Det kan bli helt andre forhold enn vi har sett for oss. Men det er ikke noe alternativ å ikke forberede seg, sier Nystad og legger smilende til:

– Når elgjakten er over, så er smørerjakten i gang. Kvoten er vel på 10–12 smørere i løpet av sesongen. Vi stiller med skuddsikker vest!

Denne neven med grovkornet skitten snø er et resultat av 12 varmegrader og mye regn.   Foto: Knut Nystad

Landslagssjef Løfshus mener vær, vind og annen snøkonsistens er utfordrende.

– Det er ikke tilfeldig at vi har hatt smørebommene der vi har hatt dem. Det har ikke vært «europeisk snø», solen har hatt en annen innstråling, og da øker risikoen. Vi må minimere den risikoen.

Han mener løypene er «tøffe nok».

– De har fått rykte på seg for å være lette. Det stemmer ikke, de er tøffe på sin måte. Den siste harde bakken på vei inn mot stadion, en snau kilometer før mål, vil bli avgjørende. Hvis (Johannes) Klæbo er like god som i fjor, er det ikke dårlige løyper for ham. Da tenker jeg først og fremst på sprint.

Kaia Wøien Nicolaisen, Hilde Fenne, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu var strålende fornøyd med annenplassen på skiskytterstafetten under prøve-OL i mars.  Foto: Lee Jin-man, AP/NTB scanpix

Har simulert terrenget

Martin Johnsrud Sundby har fått rapportene fra Nystad og Løfshus.

– Jeg har ikke vært i Sør-Korea, men vet ganske mye. Eirik (Myhr Nossum, landslagstrener) har designet en løype på en mølle som er nesten identisk i hellingsgrad og vinkler, sekunder og minutter i de ulike terrengtypene. Selv om jeg ikke har vært i traseen, kan jeg likevel simulere terrenget.

Sundby og hans private teknikktrener Audun Svartdal har brukt mye tid på å studere TV-sendingene fra prøve-OL sist vinter.

– Hvis man møter et krevende føre, vil det være like krevende som noe annet. Vi vet at femmilsløypa i Pyeongchang er betydelig tøffere enn den i Lahti. Det vil naturlig nok tale til min fordel. Og så vet vi at det er spesielle hellinger og former på løypa. Men føret og den type utfordringer vil være avgjøre for hvor tøff.

Røa-løperen må gjøre jobben før oppløpet og en spurt i fellesstartene.

Han vet nesten alt om den 150 meter bakken med 18 stigningsprosent rett før nedkjørsel, S-svingen og oppløpet.

– 37 sekunder, utbryter han og tenker på hvor lang tid det tar fra bunn av bakken og opp.

Har han 7–8 meter før den hvasse nedkjørselen til stadion skal det bli vrient å frata ham det første individuelle mesterskapsgullet.

– Jeg ser jo frem til alt som er bratt. Dessverre er det ikke stå store deler av løypa som er sånn. Men det er definitivt partier du kan vinne skirenn på hvis du er best trent. Sannsynligvis.