I helgeavisa ble Sunnmørspostens lesere kjent med flere av beboerne ved Hero sitt mottakssenter i Ålesund – blant andre Malik Walimanish, som kom til Norge i 2008.
Etter at 29-åringen fikk endelig avslag på søknad om opphold i 2011, har han senere fått avslag på en rekke omgjøringsbegjæringer fra UNE. Den siste kom i begynnelsen av juli.
Født i flyktningleir i Irak
Walimanish ble født i en FN-administrert flyktningleir i Irak til iransk-kurdiske foreldre som hadde forlatt Iran i vaken av den islamske revolusjonen, som fant sted der i 1979.
Får riggehjelp frå asylmottak
– Uten rettigheter
Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er dette en kjent problemstilling for kurdere av iransk avstamning i Norge.
– Her snakker vi om noen titalls personer som er iranske kurdere og ikke får returnere til Iran. Det er ikke mange, men det er en liten gruppe som er fanget i Norge, uten rettigheter, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
Uten lovlig opphold i Norge kan ikke Walimanish jobbe eller studere, og har heller ikke rett til helsehjelp, bortsett fra i akuttmedisinske tilfeller. Men uten statsborgerskap kan han heller ikke reise noe sted. Ikke til Irak eller Iran heller – det siste et land han aldri har vært i.
Ansees som iransk
Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) vurderer i praksis denne gruppen som iranske statsborgere.
– De som har iranske fedre, vil av Iran bli betraktet som iranske statsborgere, så dermed er de ikke statsløse. Iran er et utpreget dokumentsamfunn med et godt folkeregister som går langt tilbake i tid. Også barn av fedre som forlot Iran for mange år siden, vil kunne få sitt iranske statsborgerskap, sier fungerende seksjonssjef i UNE, Rolf Tore Thomassen.
Han forteller at de det gjelder må kunne legge fram dokumentasjon på identitet og opphav.
– Det kan tenkes tilfeller hvor dette er umulig å fremskaffe, så det gjøres konkrete vurderinger. Men når praktisk talt samtlige i denne gruppen sier de ikke kan skaffe dokumentasjon, så stemmer det bare ikke, fortsetter Thomassen.
Avvist ved ambassaden
De som venter
– Problemet er at disse dokumentene er utstedt før den islamske revolusjonen (i Iran, 1979, journ.anm.), men siden foreldrene deres og de selv har vært flyktninger siden da, har de ikke mulighet til å få nye dokumenter fra iranske myndigheter, sier Martinsen, og mener UNE burde være kjent med disse forholdene.
Walimanish forteller at han selv har blitt avvist ved den iranske ambassaden i Oslo.
- Hopper bukk over FN-konvensjon
Martinsen mener også UNE hopper bukk over FNs konvensjon om statsløse, som Norge har signert, og som stipulerer at underskrevne land skal tilrettelegge for opphold for statsløse. Konvensjonen definerer statsløse som personer som «ikke er ansett som borgere av noen stat under dens egne lover».
Martinsen mener norsk praksis her er i utakt med andre vestlige land, og påpeker at Danmark konsekvent gir opphold til folk i denne personkategorien.
– Problemet er at norske utlendingsmyndigheter ikke har en egen prosedyre for å undersøke hvem som faller innenfor og utenfor definisjonen i FN-konvensjonen om statsløse.