Per Oskar Slinning peker og forklarer hvordan det nye metallsorteringsanlegget skal virke når testkjøringa starter i neste uke. Faglederen for næringsavfall i Ålesund kommune er stolt over at de nå tar et stort skritt framover både når det gjelder miljø og økonomi.

Avansert

Vi kaster mer metall enn vi aner i restavfallet – også av det edle slaget.

– Nå skal dette gjenvinnes og forhåpentligvis selges med god fortjeneste, sier Per Oskar Slinning.

Dette er metall fra avfall fra Bingsa som ble kjørt gjennom et sorteringsanlegg i Nederland som en test. Se flere bilder over. Foto: Nils Harald Ånstad

Det er først og fremst asken fra ovnene på Grautneset som skal kjøres gjennom det nye anlegget i Bingsa før det legges i deponiene. Men også masser som allerede er deponert og som kan ha ligget i flere år, skal graves opp og tømmes for metallbiter helt ned i 0,4 mm størrelse. I flere omganger kjøres massen gjennom anlegget til 97 prosent av alt metall er tatt ut.

– Anlegget vårt blir det tredje her til lands, og desidert mest avanserte, sier Slinning.

Det er det nederlandske selskapet Recco Non Ferro Metals som bygger det nye anlegget. Nederlenderne er spesialister i det som kalles «urban mining», og det er også dette selskapet som skal kjøpe og videreselge metallet som tas ut i Bingsa.

– Prisen avgjøres på metallbørsen i London, sier Slinning.

Overskudd

Anlegget i Bingsa koster rundt 30 millioner kroner.

– Det skal være nedbetalt på fire år, og vi kalkulerer med to-tre millioner kroner i overskudd i året.

Slinning regner med at de som steller med budsjett på rådhuset liker slike tall, men han håper også at alle ser miljøaspektet i dette.

– I forhold til å utvinne metall på tradisjonelt vis, er den urbane gruvedrifta atskillig mer miljøvennlig, understreker Per Oskar Slinning.

Stor kapasitet

Sorteringsanlegget i Bingsa har en kapasitet på 60.000 tonn i året, og 20.000 tonn kommer fra Tafjord Kraftvarme og ovnene på Grautneset.

– Men tenk på alt som bare ble dumpa og gravd ned fra skipsverft og annen industri før i tida. Hvis massene på Liaaentomta på Kvennaneset skal fjernes og renses, er jeg sikker på at de er fulle av messing etter sliping av propeller. Det ligger ufattelige verdier rundt omkring som moderne teknologi som dette kan ta vare på.

Neste skritt blir gjenbruk av asken som er tømt for metall.

– Andre land bruker slik masse i vegbygging. Mulighetene er mange, slår Slinning fast.