– Han ble alene så tidlig, forteller Bodil Norwall Jacobsen. Hun snakker energisk om sin svigerfar, dikteren Jack Norwall.

De var bestevenner og drakk kaffe sammen hver eneste dag. Nå skal Jacobsen fra gågata til rådhuset i Ålesund. Der har hun nemlig noe uoppgjort.

– Mellomnavnet mitt «Norwall», mangler i brevene jeg får fra det offentlige, sier hun nokså oppgitt.

«I enkle ord fortelle»

Men før hun setter kursen dit, tar hun seg tid til å synge noen verselinjer fra Jack Norwalls mest kjente tekst, nemlig «Rundskue.» Hun har alltid ei lita bok med svigerfarens tekster parat i veska. Men hun klarer seg i realiteten uten å se på boka. «Jeg skal få lov, i enkle ord, fortelle, hva alle vet som bor i Ålesund. Det er det syn som møter oss fra fjellet en sommer-eftermiddagsstund», synger hun til de forbipaserendes nysgjerrighet.

Hun drar fram et legitimasjonskort fra politiets pensjonistforbund. Det beviser at hun faktisk heter «Norwall». Målbevisst snur hun vogna hun støtter seg på, og setter jevn fart mot de ansvarlige.

Snakker på seg et år ekstra

Da vi var i gågata, skrøt Jacobsen på å seg å være hele nitti år. Utstråling og munnrapphet tatt i betrakting, kunne man tro hun var yngre. Hun drar fram en valgseddel hun har fått i posten, uten «Norwall». En vennlig saksbehandler nikker, og sier at feilen skal rettes opp, iallfall i kommunes system. Valgseddelen avslører for øvrig at Jacobsen ikke er 90 år. Hun er «bare» 89.

Siden hun først er her, får hun forhåndsstemt, og alt er i den skjønneste orden i det Jacobsen takker for upåklagelig hjelp, og forlater bygget.