Mattilsynet er ikke lenger så sikre på at sigevann fra det kommunale deponiet Belsen ikke renner ut i drikkevannskilden Brusdalsvatnet. De mener også at Ålesund kommune kan være tydeligere på hva som er nedbørsfeltet til Brusdalsvatnet.
Kommunen avviser ulovligheter
Miljøforurensning innenfor grensa til nedbørsfeltet/nedslagsfeltet kan etter hvert havne i drikkevannet til nær 70.000 abonnenter.
Sunnmørsposten skrev allerede i november 2015 om massedumping i Belsen, som ligger like ved hoppbakkene i Vasstranda, og i grensa til nedbørsfeltet til drikkevannskilden. Det var ikke rene masser som ble dumpet. Dumpingen skulle opphøre, men fortsatte. Naboene Edgard Brevik og Bjørn Aarø tok affære, og fikk senere drahjelp av NMF.
– Kan være feil
Mattilsynet var på befaring i Belsen i mai i 2017 og mente da at deponiet ikke hadde avrenning til drikkevannskilden. Nå mener Mattilsynet at de kan ha tatt feil.
– Det var en tørrperiode da befaringen ble utført, og vi er derfor åpne for at vår vurdering om at sigevann fra deponiene ikke kan nå Brusdalsvannet, kan være feil, skriver Kristin Ness, avdelingssjef i Mattilsynet.
– Noe av avrenningen fra deponiet kan havne i nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet, men det er marginalt, sier Bjørn Skulstad, fungerende virksomhetsleder for vann-, avløp- og renovasjon. Mattilsynet bemerker likevel at den forurensning som eventuelt måtte komme i drikkevannet, ikke utgjør helsefare på grunn av stor uttynningseffekt. Mattilsynet vil likevel følge opp denne forurensningsproblematikken.
Oddvar Kongsvik, virksomhetsleder for veg-, anlegg- og park sier til Sunnmørsposten at de ikke tømmer masser i Belsen mer, og at det ble helt slutt på dette mot slutten av fjoråret (2017).
– Belsen blir ikke benyttet i dag. Vi kjører massene til Bingsa. Det eneste som gjenstår er at området skal arronderes. Nye masser skal ikke tilføres. Det er og tatt grep for å lede avrenningen fra Belsen vestover og ut av nedbørsfeltet til drikkevannet, opplyser Kongsvik.
– Dette er vel en seier?
– Dumper fortsatt uren masse
Vil ha nytt kart
NMF stilt en rekke kritiske spørsmål til kommunen og Mattilsynet, blant anna om nedbørsområdet i Brusdalsskjønnet er manipulert. Mattilsynet er klar på at det ikke er tvil om hva som er gjeldende og korrekt grense for nedbørsfeltet, noe også kart til NVE viser. Dette omfatter også den nordvestre trekanten (se sone 4 på kart), men som er utelatt i kommuneplanens arealplan.
– Jeg har nå bedt om å få vurdert å få hele nedbørsfeltet tatt inn arealplanen, sier Skulstad. Det vil skje i samarbeid med plan- og bygningsvirksomheten.
Mattilsynet er ukjent med at det er tatt økonomiske hensyn for å påvirke grensene til nedbørsfeltet. Når det gjelder grensen for Brusdalsskjønnet, sier Skulstad at han ikke kan utelukke at da skjønnet ble satt (1971/1972) ble gjort en økonomisk vurdering av hvor grensen skulle gå, siden Fremmerholen allerede da var mye utbygd.
«Asbest-haug» nær drikkevatn