– Det er selvsagt litt slitsomt når mannen min pendler og jeg er alene med barna i ukedagene, men vi har samtidig funnet roen her. Og det er en veldig inkluderende bygd, sier Vibeche Grødum. 
            (Foto: Børre Eskedahl)

– Det er selvsagt litt slitsomt når mannen min pendler og jeg er alene med barna i ukedagene, men vi har samtidig funnet roen her. Og det er en veldig inkluderende bygd, sier Vibeche Grødum. Foto: Børre Eskedahl

Dikter Gabriel Scotts gamle barndomshjem: – Allerede før jeg kom innenfor dørene, skjønte jeg at dette stedet var vårt nye hjem

– Jeg har alltid ønsket meg tilbake til Sørlandet, og hadde lyst til å bo mer landlig, forteller Vibeche Grødum.

– Gabriel Scott var opptatt av mobbing og de svake i samfunnet, og nestekjærligheten var sentral i hans dikting. Disse temaene rører noe ved meg, sier Vibeche Grødum (39) mens hun forsøker å holde tilbake den ivrige Border collie-valpen med det passende navnet, Scott.

Dersom du har vært i Høvåg kirke i Aust-Agder har du garantert lagt merke til det gamle skjeve huset like ved, som var fast prestebolig i bygda fra midten av 1800-tallet og en stund framover.

Huset var prestebolig i Høvåg fra midten av 1800-tallet og en stund framover. I 1882 flyttet familien til Gabriel Scott inn i huset, fordi faren hans ble prest i Høvåg. Nå er det Vibeche og hennes families nye hjem. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Huset var prestebolig i Høvåg fra midten av 1800-tallet og en stund framover. I 1882 flyttet familien til Gabriel Scott inn i huset, fordi faren hans ble prest i Høvåg. Nå er det Vibeche og hennes families nye hjem. Foto: Børre Eskedahl

Den rosa inngangsdøren er ikke helt standard på gamle prestegårder, men Vibeche synes det kler huset godt 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Den rosa inngangsdøren er ikke helt standard på gamle prestegårder, men Vibeche synes det kler huset godt Foto: Børre Eskedahl

I 1882 flyttet familien til Gabriel Scott inn i huset, fordi faren ble prest i Høvåg. At det historiske huset nå er blitt hjemmet til Vibeche og hennes familie, er ganske tilfeldig.

– Jeg er opprinnelig fra Sørlandet, men flyttet til Kongsberg som ung. Etter hvert så fikk jeg familien med meg, og vi endte altså her, smiler Vibeche.

Nå er det tre år siden hun la merke til boligannonsen på Finn.no og satte seg i bilen og kjørte sørover. Sola skinte da hun tok av fra motorveien og endte opp på kirkeplassen i Høvåg. Hun åpnet den hvitmalte stakittporten inn til det 200 år gamle huset og skjønte at dette var stedet. Dette var familiens nye hjem.

– Jeg ringte mannen min med en gang og sa ifra, og heldigvis så forsto han hvor begeistret jeg var.

Og i løpet av et par hektiske dager med bankbesøk og budrunder, ble huset deres.

Pendlertilværelse

Men det har vært tre litt strevsomme år. Enn så lenge pendler ektemannen Morten Dahlskås fra jobben i Kongsberg, mens de yngste barna og Vibeche bor fast i Høvåg. Vibeche jobber som frilansjournalist og studerer ledelse.

Hun er også aktivt i det lokale historielaget og redaktør for medlemsbladet til Gabriel Scott Selskabet, en organisasjon som ble stiftet for å fremme Gabriel Scotts dikting.

– Allerede før jeg kom innenfor dørene, skjønte jeg at dette stedet var vårt nye hjem, forteller Vibeche Grødum i Høvåg 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

– Allerede før jeg kom innenfor dørene, skjønte jeg at dette stedet var vårt nye hjem, forteller Vibeche Grødum i Høvåg Foto: Børre Eskedahl

Jeg liker å blande møbler og gjenstander fra forskjellige tidsepoker og synes det kler huset godt, sier Vibeche.
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Jeg liker å blande møbler og gjenstander fra forskjellige tidsepoker og synes det kler huset godt, sier Vibeche.Foto: Børre Eskedahl

– Jeg har engasjert meg veldig i historien og synes det er svært interessant, sier hun og fortsetter:

– Det er selvsagt litt slitsomt når mannen min pendler og jeg er alene med barna i ukedagene, men det er en inkluderende bygd med en helt fantastisk natur. Vi er blitt veldig glad i Høvåg.

Men overgangen fra et splitter nytt hus fra 2011 i et byggefelt i Kongsberg, til et flere hundre år gammelt hus på landet i Høvåg, har også sine huslige utfordringer.

– De største forskjellene opplever jeg i det daglige. Om høsten og vinteren så fyrer vi med ved og går med tjukke sokker inne. Det er høye dørsviller hvor vi alltid snublet i starten, og det er lavt under taket og steil trapp. Det blir litt hyttefølelse, men på en god måte.

Trappen er malt i en nydelig pudderosa nyanse og gulvflisene er nye. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Trappen er malt i en nydelig pudderosa nyanse og gulvflisene er nye. Foto: Børre Eskedahl

Vibeche er glad i å innrede hjemmet slik at det blir lunt og koselig rundt henne. – Men det er ingen spesiell stil, jeg synes i grunnen mye passer inn her, sier hun. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Vibeche er glad i å innrede hjemmet slik at det blir lunt og koselig rundt henne. – Men det er ingen spesiell stil, jeg synes i grunnen mye passer inn her, sier hun. Foto: Børre Eskedahl

Barndomshjemmet til Gabriel Scott er også barndomshjemmet til Linnea. Hunden er oppkalt etter den kjente dikteren og heter derfor Scott. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Barndomshjemmet til Gabriel Scott er også barndomshjemmet til Linnea. Hunden er oppkalt etter den kjente dikteren og heter derfor Scott. Foto: Børre Eskedahl

Gammelt hus i god stand

Vibeche kjenner på ansvaret ved å eie et historisk sted som den gamle prestegården er. Huset ble heldigvis tatt godt vare på av de tidligere eierne, så paret har stort sett gjort kosmetiske endringer.

– Vi malte mesteparten innendørs da vi overtok, bortsatt fra noen vegger med forholdsvis ny tapet, og vi har pusset opp badet. Vi har også lagt nye fliser for å gjøre det litt lysere her inne.

Badet er malt og har litt gammel og litt ny innredning. Vaskerommet er praktisk plassert innenfor badet. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Badet er malt og har litt gammel og litt ny innredning. Vaskerommet er praktisk plassert innenfor badet. Foto: Børre Eskedahl

Det er mye historie i de gamle veggene. Ifølge dokumenter som Vibeche har sett, har det vært bruk på gården siden 1500-tallet. Dette huset er rundt 200 år gammelt. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Det er mye historie i de gamle veggene. Ifølge dokumenter som Vibeche har sett, har det vært bruk på gården siden 1500-tallet. Dette huset er rundt 200 år gammelt. Foto: Børre Eskedahl

Og i sommer så malte de utvendig.

– Det er stadig vekk ting som må gjøres siden huset er så gammel, men jeg er opptatt av å holde det ved like og bevare det for de som skal ta over etter oss, sier Vibeche.

Men ansvaret og arbeidet tynger henne ikke, heller tvert i mot.

– Det har vært et flott sted i over 200 år, og nå er det vår tur til å ta vare på det. Det føles meningsfullt, og jeg liker det.

– Vi fikk overta gardinene her i stua, samt flere lamper og noen flotte senger, trillebår og verktøy av de tidligere eierne, og det satte vi stor pris på, sier 39-åringen. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

– Vi fikk overta gardinene her i stua, samt flere lamper og noen flotte senger, trillebår og verktøy av de tidligere eierne, og det satte vi stor pris på, sier 39-åringen. Foto: Børre Eskedahl

Som å bo i en drøm

Vibeche er imponert over hvordan familien raskt har blitt inkludert i bygdesamfunnet som har cirka 2000 fastboende. Hun forteller at barna har fått gode venner i nabolaget. Dessuten har hun fått sansen for hagearbeid, og det er det nok av her ute.

– Nå som jeg jobber hjemmefra så har jeg mer tid til å stelle i hagen, og det tror jeg er mye av grunnen til at jeg er blitt så glad i hagelivet. Hvis tiden ikke strekker til, kan en stor hage bare bli stress. For meg, derimot, er det rene terapien. Jeg elsker å holde på i hagen og la tankene vandre.

Den flotte sengen på Linneas rom, sto igjen fra forrige eier. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Den flotte sengen på Linneas rom, sto igjen fra forrige eier. Foto: Børre Eskedahl

Barna Tobias (8) og Linnea (4) har fått hvert sitt romslige rom i familiens nye hjem. 
            (Foto:  Børre Eskedahl )

Barna Tobias (8) og Linnea (4) har fått hvert sitt romslige rom i familiens nye hjem. Foto: Børre Eskedahl

Og jo lenger hun bor her, jo mindre savner hun hverdagen i et travelt bybilde.

– Når jeg kjenner den friske luften mens jeg bærer inn ved for å fyre opp i peisen, for så å sette meg med ei god bok. Da har jeg det godt, da. Det høres ut som en klisjé, men da føles det som å leve i en drøm, avslutter Vibeche Grødum.

Du kan se mer fra dette hjemmet på instagramkontoen: Scotthouse_bythesea

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå: