BRYR SEG IKKE: Boligkjøpere bryr seg ikke om energimerkingen når de skal vurdere hvor mye de kan betale for en bolig. 
            (Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix)

BRYR SEG IKKE: Boligkjøpere bryr seg ikke om energimerkingen når de skal vurdere hvor mye de kan betale for en bolig. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Ordningen skulle øke verdien på boligen din, men ingen bryr seg

Hvor energieffektiv boligen din er, betyr ingenting den dagen du skal selge den, mener forskere ved NTNU.

Ordningen med energimerking av boliger ble innført i 2010. Ett av argumentene for tiltaket var at en god energimerking ville være positivt for selgere – blant annet i form av økt salgssum.

Nå har professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU, sammen med kollegene Are Oust og Jan Tore Solstad, konkludert med at energimerkingen ikke fungerer etter hensikten.

– Energimerkingen har null effekt for prisen. Ordningen virker altså ikke etter hensikten, sier professor Olaussen.

Merkingen går fra A til G, der A er best, og den indikerer cirka hvor mye energi boligen krever. En energieffektiv bolig kan du med årene spare mye penger på.

Dette betyr energi-bokstavene
  • A-B: Lavenergibygninger, passivhus og lignende. Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.
  • C: Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
  • D-G: Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

Kilde: Energimerking.no

  • Bryr du deg om energimerking? Stem nederst i artikkelen!

Undersøkte grundigere

Da ordningen ble innført, lente man seg på erfaringer fra Nederland som tilsa at ordningen ville ha en positiv påvirkning på prisen på energieffektive boliger.

– Vi så at noen europeiske studier, spesielt en nederlandsk, viste at energimerkingen gjorde store utslag på prisen, men vi syntes det virket rart, sier Olaussen.

Den nederlandske studien – som kun undersøkte utviklingen etter at energimerkingen ble innført – hadde svakheter, mente forskerne.

– Tror ikke folk flest bryr seg

Derfor valgte de selv å undersøke tallene fra 2000 til juli 2010 og fra juli 2010 (da ordningen ble innført) til 2014. De fikk dermed med seg en utvikling over lengre tid.

– Vi fant ut at boligene som hadde en fordel etter innføringen av energimerking, hadde en fordel før også, sier Jon Olaf Olaussen.

– Jeg tror ikke folk flest bryr seg om energimerkingen når de skal kjøpe bolig. Andre faktorer spiller inn. Spesielt i et marked som vårt, med kjappe budrunder. Da tenker du ikke at «denne boligen har A-merking og jeg kan by litt mer», mener Olaussen.

– Stemmer med våre erfaringer

Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, statsforetaket som har ansvar for energimerkingen, er ikke overrasket over det forskerne ved NTNU har funnet ut.

– Dette er langt på vei riktig og stemmer overens med hvilke erfaringer vi selv har gjort innenfor energibruk i bygg og bolig. Innenfor yrkesbyggmarkedet ser vi at sertifiseringsordninger som BREEM har betydning, mens det innenfor privatmarkedet er andre faktorer som avgjør boligvalget, ikke minst beliggenhet. Vi arbeider imidlertid med at Energimerket skal oppleves som nyttig i markedet, sier Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå:

AaFK nærmer seg en løsning:

– Skal ha ny trener før nyttår

Siste jul i Volsdalstunet:

Historisk eiendom legges ut for salg

Kristtorn fra egen hage pynter tram og stue i Volsdalstunet. Etter å ha vært i familiens eie i flere hundre år pynter Mia og Ivar M. Voldsdal til sin siste jul i tunet. På nyåret legges den historiske eiendommen ut for salg.