BESKYTTELSE: Ungdom stiller ofte spørsmål om prevensjon, forteller Line B. Leren, Tine S. Knutsen og Stine T.M. Solli som jobber på klinikken Sex og samfunn i Oslo.
(Foto: Shutterstock / NTB scanpix )

BESKYTTELSE: Ungdom stiller ofte spørsmål om prevensjon, forteller Line B. Leren, Tine S. Knutsen og Stine T.M. Solli som jobber på klinikken Sex og samfunn i Oslo. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Skal du ta sexpraten med ungdommen din? Slik går du frem

Og dette er det unge oftest lurer på.

«Er jeg normal?» «Er det vanlig å ha en penis som ikke er rett?» «Kan noen merke om jeg er jomfru?».

Spørsmålene kommer fra ungdom som sykepleier Line B. Leren og kollegene Tine S. Knutsen og Stine T.M. Solli møter gjennom jobben på klinikken Sex og samfunn i Oslo. Til daglig gir de tre seksualitetsundervisning til ungdomsskoleelever i hovedstaden.

Hver gang ber de elevene skrive ned det de lurer på anonymt på en lapp for så å besvare spørsmålene muntlig. Spørsmålene danner grunnlaget for den ferske boken Det du lurer på.

SEX OG OVERGREP: Line Leren (f.v.), Tine Knutsen og Stine Solli svarer daglig på spørsmål fra unge. – Ofte spørres det om grenser for egen og andres kropp, samt spørsmål om overgrep, nakenbilder og voldtekt. Det er bekymringsfullt at det er vanskelig for unge å sortere hva som er sex og hva som er overgrep, sier Leren.
(Foto: Sturlason)

SEX OG OVERGREP: Line Leren (f.v.), Tine Knutsen og Stine Solli svarer daglig på spørsmål fra unge. – Ofte spørres det om grenser for egen og andres kropp, samt spørsmål om overgrep, nakenbilder og voldtekt. Det er bekymringsfullt at det er vanskelig for unge å sortere hva som er sex og hva som er overgrep, sier Leren. Foto: Sturlason

«Er jeg normal?»

De trekker frem tre tema som går igjen i samtalene med ungdom: forventninger og bekymringer knyttet til sexdebut, prevensjon og grenser. De aller fleste spørsmålene handler om kropp.

– Ofte handler spørsmålene på hva som er vanlig eller normalt. Gjerne i forbindelse med de mest naturlige ting som utflod, utseende på kropp, kjønnshår, og lignende, forteller Leren.

MISOPPFATNING: – Når det gjelder kjønnsorgan, har man ofte ikke så mye å sammenligne seg selv med, annet enn pornoverdenen. Det skaper forventninger til hvordan ting skal se ut som ikke henger sammen med virkeligheten, sier spesialist i sexologisk rådgiving, Nanna Klingenberg. (Foto: Monica Strømdahl )

MISOPPFATNING: – Når det gjelder kjønnsorgan, har man ofte ikke så mye å sammenligne seg selv med, annet enn pornoverdenen. Det skaper forventninger til hvordan ting skal se ut som ikke henger sammen med virkeligheten, sier spesialist i sexologisk rådgiving, Nanna Klingenberg. Foto: Monica Strømdahl

Det samme erfarer spesialist i sexologisk rådgivning og spaltist i Aftenposten, Nanna Klingenberg.

– I all hovedsak lurer ungdom på om de er vanlige, enten det handler om hvordan kroppen deres ser ut, hva de tenner på, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. De har ofte en oppfatning om hva de tror er vanlig og greit, og jeg får ofte spørsmål om hvordan man kan slutte å være den man er og heller bli som «alle andre», sier hun.

Mange ungdommer kan overraskende mye, men oftest må eldgamle myter, misoppfatninger og holdninger fortsatt oppklares.

Varierende kunnskap

Klingenberg opplever et stort gap i seksualundervisninger og mener mange ungdommer mangler en del av den grunnleggende kunnskapen.

– Det snakkes mest om prevensjon og heterosex, og mye mindre om det mangfoldet av kjønn og seksualitet som finnes der ute. Seksualiteten er en ressurs som kan være med på å berike livene våre og vi bør ha mer fokus på dette i undervisningen.

Leren, Knutsen og Solli ser store forskjeller i kunnskap fra skole til skole og fra ungdom til ungdom.

– Mange ungdommer kan overraskende mye, men oftest må eldgamle myter, misoppfatninger og holdninger fortsatt oppklares. For eksempel at p-piller er det beste prevensjonsmiddelet for ungdom, eller at gutter har mer lyst på sex enn jenter. Vi merker også en forskjell hvor lærerne har hatt et fokus på seksualitet og kropp, og hvor det ikke har vært det.

De har plukket ut fem spørsmål de ofte får fra ungdom. Les svarene ved å trykke på boksene:

1. «Hvis man blør første gang under sex, hva er det som begynner å blø?»

Sex første gang kan være så mangt. Det kan være første gangen man tar på hverandre uten klær, onanerer hverandre eller har oralsex. For mange er første gang den første gangen man har penetrerende samleie. Det er normalt å være litt nervøs, og det kan være vanskelig for kroppen å bli ordentlig klar for sex. Noen blør første gang, og det er nok ikke på grunn av noen jomfruhinne som du kanskje har hørt om før, men rett og slett fordi det er for tørt i skjeden. Dersom du blør mye eller flere ganger, kan det være lurt å prate med helsesøster eller lege.

For at sex og samleie skal være noe som oppleves godt, er det viktig at det er tilstrekkelig vått, både i skjeden og på gjenstanden eller penis som skal føres inn. Er det ikke vått nok, vil du lett kunne få små rifter som vil kunne blø litt. Det er som regel helt ufarlig, fordi slimhinnehuden i skjeden og underlivet gror fort. Det kan også bli sårhet og ubehag hvis det ikke er vått nok. Det kan du i stor grad forebygge selv ved å tenke på et par ting før samleie.

Noen blir våte med en gang, andre trenger mer tid og noen trenger å bruke glidemiddel. I tillegg til å være våt, er det viktig å klare å slappe av i musklene i underlivet. Som oftest når det oppleves for trangt eller vanskelig å få noe inn i skjeden, er det fordi du knyter musklene sammen – det skjer dersom du er anspent eller nervøs. Bruker du god tid på å bli opphisset, trygg og klar for sex, blir det lettere. Går dere rett på samleie, kan det bli mer vondt enn godt. Særlig hvis det er første gang og man ikke kjenner sin egen eller den andres kropp godt nok.

USIKKERHET: Mange unge er usikre på om de er «normale» eller «vanlige», både når det gjelder kropp og seksuell orientering, forteller ekspertene. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

USIKKERHET: Mange unge er usikre på om de er «normale» eller «vanlige», både når det gjelder kropp og seksuell orientering, forteller ekspertene. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

2. «Hvordan unngår man å bli voldtatt?»

I samfunnet snakkes det mye om hvordan man skal unngå overgrep, og urovekkende ofte om hvordan man skal unngå å bli voldtatt. Det snakkes om sykkelbukser, alarmer, fløyter, om å holde seg edru, beholde klærne på og holde sammen. Det er naivt å tro at unge og voksne ikke tar forholdsregler. De aller fleste får gode råd både hjemmefra og fra andre steder om hvordan man skal passe på seg selv og unngå å bli utsatt for overgrep. Misforstå oss rett, det er bra å passe på seg selv, men å ha en samfunnsdebatt som er så fokusert på hva man bør gjøre selv for å ikke bli utnyttet eller voldtatt, fører til at man skammer seg og føler skyld de gangene man kanskje drikker litt mer enn man burde, stoler på feil folk eller sovner på feil plass. For da utsetter man jo seg selv for å bli voldtatt. Det er ikke et valg å bli misbrukt og ingen har ansvar for å unngå det. Vi må slutte å snakke om hvordan man skal unngå å bli voldtatt og begynne å snakke mer om hvordan man skal unngå å voldta og misbruke andre. For det er der ansvaret ligger, og det er der man faktisk har et valg.

3. «Kan man se om andre har kjønnssykdom?»

I utgangspunktet: nei. Men hvis en person har et utbrudd av herpes eller kjønnsvorter, og det er godt lys tilgjengelig, kan man kanskje se det. Da er det greit å vite at hverken herpes eller kjønnsvorter er farlige kjønnssykdommer. Du kan ikke se eller snuse deg frem til om noen har en kjønnssykdom, derfor er vår anbefaling at du alltid bruker kondom med ny partner. Har du glemt kondomet, så er det viktigste du kan gjøre for din egen og andres helse å dra til din lokale helsestasjon eller fastlege og ta en smittesjekk.

4. «Kan det være lurt å være brisen første gang man har sex?»

Samleie, og andre former for sex, kan være noe som gjør en skikkelig nervøs første gang. Det kan blant annet være frykt for å drite seg ut, at man ikke skal få det til, at det skal gjøre vondt, eller at man rett og slett skal være naken. Det er lett å tro at alkohol kan hjelpe mot nervøsiteten. At hvis du er litt brisen, så vil du tørre mer, slappe av og eventuelt føle mindre smerte. I realiteten er det større ulemper ved å blande alkohol og sex enn «fordeler». Det kan gjøre det lettere å droppe prevensjon, som gir større risiko for kjønnssykdommer og uønskede graviditeter. Fysisk fører alkohol til at du blir mindre tent og at orgasmen kan utebli. Jenter blir mindre våte, og det kan derfor føre til smerter ved samleie. For gutter kan sex i fylla føre til trøbbel med ereksjonen. Det stemmer for så vidt at alkohol gjør at du kan miste hemninger. Sannheten er at det også kan føre til at man tøyer grenser og gjør ting man egentlig ikke har lyst til. Alkohol påvirker også i stor grad evnen til å skjønne om en selv eller den andre vil ha sex, og det er avgjørende for at man skal ha sex med noen.

5. «Er det farlig å runke for mye?»

Vi får ofte spørsmål om det er farlig å onanere for mye eller om man i det hele tatt kan runke eller fingre for mye. Svaret er nei. Du kan onanere så mye eller lite du vil, så lenge det ikke går utover dagligdagse ting som å gjøre lekser, gå på skolen eller treffe venner. Bare husk at kjønnsorganet består av sensitive slimhinner. Hvis du tar veldig mye på kjønnsorganet, kan det etter hvert bli sårt eller ømt. Da kan det være en god idé å ta en liten pause, slik at det ikke lenger er sårt.

Slik går du frem når du skal ta «praten» med ungdommen din

1. Vær tilgjengelig

Det aller viktigste er å vise ungdommen at du er tilgjengelig, mener ekspertene:

– Vis at du er der og at du ikke er flau over å snakke med ungdommen din om sex, sier Klingenberg.

– Det kan også være en idé å selv gjøre seg trygg på hva man skal snakke om. Hvis en ungdom synes det er kleint å spørre mamma eller pappa om p-piller, blir det garantert kleinere om den foresatte stotrer og stammer seg gjennom praten, sier Leren.

2. Gjør informasjonen tilgjengelig

– Om det blir veldig unaturlig å snakke med ungdommen sin om sex, kan man heller legge til rette for at ungdommen kan få svar og hjelp andre steder. Kjøp en bok, informer om at det finnes en helsestasjon eller bestill time til fastlegen, råder Leren.

– Si for eksempel: «Jeg vet at mange unge ser porno, men informasjonen man får der er ikke nødvendigvis riktig, så her har du en bok du kan se i når du har lyst.». Man trenger ikke sette seg ned med ungdommen og se i boken, men gjør den tilgjengelig, sier Klingenberg.

3. Snakk positivt om sex og vær åpen

– Snakk om sex som en fin ting og ikke bruk skremselspropaganda. Vær mottagelig og bevisst på at det er et mangfold der ute – at ikke alle passer inn i heteronormen. Bruk derfor et kjønnsnøytralt språk, sier Klingenberg og eksemplifiserer:

– Ikke spør datteren din om hun har møtt noen kjekke gutter i det siste. Spør heller om hun har møtt noen hyggelige mennesker. Det gjør det mer åpent for de av oss som bryter med heteronormen.

Leren legger til:

– Det er viktig å holde tungen rett i munnen og ikke overføre egne fordommer og usikkerheter over på barnet sitt.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå:

Helgapraten med Høstscena-aktuelle Martha Standal

Totalt dedikert

Martha var bare 16 år da hun begynte på Balletthøgskolen i Oslo. Et modig sprang for ei pysete og hjemmekjær lita jente. Nå gjør hun karriere i en tøff og utrygg bransje, med knallhard ballettdisiplin i bagasjen.

Alt er klart til å hjelpe Veslemannen til å rase

– Nå er vi rimelig godt forberedt

Snart tre år etter at beboerne på Lyngheim ble evakuert første gang, er alt klart til å bruke vann for å hjelpe naturen å utløse et ras fra Veslemannen.

Direkte: Seks kamper i Premier League

Kan Manchester-lagene fortsette seiersrekken?

Er ikke helt sikker på at han satser videre neste år

Bjørn Helge Riise vurdere å legge opp etter sesongen