Endret: 20.02.2012 kl. 13:23
Det vil alltid være noen som mener det er uforskammet å skrive om biler som gir avhengighet, hvor fartsblindheten inntreffer etter ti sekunder, og førerkortet ryker før automatgiret skifter fra andre til tredje gir.
Så hvorfor gjør vi det? Fordi Porsche, uansett hvor små de fortsatt er i Norge, representerer en bilkultur i sterk vekst. Vi snakker om en bilkultur med rom for å flagge egen suksess, der det er tillatt å eksponere god smak og interesse for avansert teknologi som ruller på hjul, også private og raske hjul.
Drømmer på hjul
Navnet Porsche påkaller drømmer, ikke minst modellen 911 Carrera. Ikke fordi den er raskest i verden, ikke fordi den gir mest prestisje, men fordi den kan brukes både til hverdag og fest. 911 oser av historie, påfører ikke eieren sosial krise og går sjelden i stykker selv om den kjøres hardt. Derfor ruller det rundt 4600 Porscher – i alle aldrer – på norske veier. 515 av dem kom til i fjor, en tredel av dem nye, resten bruktimportert.
Før stilte sportsbilene krav til den som satte seg bak rattet. Mange av dem var slett ikke enkle å kjøre, og i hvert fall ikke i bymessig fart. Dette er helt borte. Sett deg inn i siste generasjon av 911 – som kom i fjor høst, og som dukker opp i kabrioletversjon når vårsola overvinner kuldegradene – og du vil bli ganske overrasket hvor lettkjørt en superbil kan være.
Les flere bil- og trafikknyheter på smp.no
Limt til asfalten
Øystein Sunde skriver i en av sine viser at bilen «ligger på veien som en hissig klegg». Kanskje hadde han Porsche i tankene, for det er nettopp det 911 Carrera gjør. Med 400 hk i hekken på S-utgaven (350 på den vanlige), tatt ut fra seks liggende sylindere, gjelder det bare å peke ut retningen, så går bilen dit uten det minste skrik fra 295/30 ZR hjul på 20 tommer store felger.
Vi valgte bevisst å først ta for oss Carreras egenskaper som gledesspreder med et forbruk på 0,84 liter per bil. Og hadde du ikke visst bedre, ville du trodd at Porsche først og fremst har bygd en cruiser. For det er 911 Carrera også – og særlig i kabrioletversjonen, som har en interiørfinish og et materialvalg i en helt annen divisjon enn familiebiler, og der taket kan tas av og på i løpet av 13 sekunder mens bilen ruller i inntil 50 km/t.
Test seg selv: Klarer du vår førerprøve-quiz?
Når villdyret våkner
Men 911 har også en annen og noe mer dramatisk side. For bak girpaken, enten den betjener sju manuelle gir eller signaliserer automatisk girskift, sitter noen knapper som slett ikke bare er dekorasjon. Nei, flere av dem forvandler den snille og lekre bilen til et fartsmonster tilpasset lukket område og tyske frifartsveier.
Fartsdyret våkner for alvor våkner når turtallsnåla passerer 6000 o/min.
Deretter jobber motoren seg raskt gjennom en symfoni av lyd til det hele
butter nær 8000 o/mil. Da befinner du deg i 190 km/t i tredjegir – og har
enda fire gir igjen å bruke om ikke motet svikter.
Noen flere tall: Til 100 fra stillestående kommer du deg på 4,3 sekunder, til
200 på 14,3 sekunder. Toppfart med taket på: 301 km/t. Da går det ganske
fort!
Ned i pris
I Carreras lekre skinnstoler sitter du lavt, men godt, med rikelig plass til beina og hodet. Bilen har også baksete, men bare for syns og bagasjens skyld. Selv ikke barn kan sitte der. Bagasjerommet foran på 135 liter holder kanskje til en weekendtur, men ærlig talt er det vel like greit å la det meste av bagasjen være igjen hjemme, putte kredittkortet i lomma og tape tannbørsten fast til girstanga.
God tur! Det hele koster bare 1,4 millioner (1,6 for S-modellen), og husk at
avgiftsomleggingen ved årsskifte gjorde bilen 100.000 kroner rimeligere enn
forgjengeren. Automatgir (PDK) koster ikke lenger noe ekstra.
Har du ikke råd, sier du? Vent i ti år. Selv som brukt vil 911 Carrera fortsatt like å bli lekt med og koster plutselig ikke mer enn familiebilen.
