Like nord for Sicilia ligger sju små øyer med så vakre navn at de kunne vært smykkestener. Lipari, Panarea, Vulcano, Salina, Alicudi, Filicudi og den de fleste har hørt om før; Stromboli. Hadde Stromboli vært et menneske, hadde den vært en pensjonert livsnyter som forsynte seg litt for grådig til lunsj, og deretter rapte høyt og usjenert. For sånn er Stromboli. Rik på livsnyterens frukter, og med en fordøyelse som resulterer i høylytt buldring sånn omtrent hvert tjuende minutt.

Turistene får sjokk

– Vi som bor her er vant til lydene fra krateret, men turistene får seg ofte et skikkelig sjokk, forteller fruktselgersken i kaia.

Det er midt på dagen, og Middelhavssola viser ingen nåde. Strombolis beboere, knappe fem hundre i tallet, sverger til et glass avkjølende granita al limoene i skyggen.

Den eneste severdigheten på øya utover vulkanen, er huset der Ingrid Bergman bodde under innspillingen av filmen «Stromboli». Det var der hun forelsket seg så hodestups i regissør Roberto Rosselini at hun tok en Nora Helmer og forlot både ektemann og barn.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lipari som base

Stromboli er den mest kjente av de Eoliske øyene, men du bør absolutt unne deg en tur innom alle sju når du først er i strøket. Alle er vulkanske, og ligger midt i det geologiske beltet mellom Mount Etna på Sicilia og Vesuvius i Napolibukta.

Lipari er øygruppens største, og derfor en god base for videre dagsutflukter. Det er liv og røre i den vesle havnen, slik det bare blir i små øysamfunn når fergene kommer inn fra fastlandet.

Mange av øyboerne lever av turisme i sommermånedene, i form av båtutflukter til klarturkise lavarev skapt for snorkling. Andre har en butikk eller restaurant.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bare sandaler

La Casa Eoliana hvor Francesca Parisi selger lokale varer er et godt eksempel. Alt fra pimpstein og obsidian (vulkansk glass) fra Lipari, sitrusfrukt fra Filicudi og malvasiavin og svulmende kapers fra Salina.

– Mitt ønske er at disse øyene forblir unike steder som ikke drukner i turisme, men som bevarer sin identitet, sier Francesca.

Fastlands-italienerne har for lengst lagt sin elsk på øygruppen.

Øya Panarea og hotellet/klubben Raya er episenter for høy proseccoføring, og et yndet sted for fiffen.

Har du ingen yacht for anledningen, kan du alltids leie deg en gozzo for femti euro dagen.

GLASSKLART De Eoliske øyene er blitt sammenlignet med Bahamas på grunn av det klare vannet. Her fra Panarea.

Helt piano

Kommer du til de Eoliske øyene i august kan vi ikke garantere at du opplever dem som turistfri sone.

Slikt finnes knapt i Middelhavet lenger, og både Lipari, Stromboli, Vulcano, Salina og Panarea er godt besøkt.

Tar du derimot fergen til den minste av øyene, Alicudi, åpenbarer den lave pulsen seg. Tempoet er ekstremt piano, og det finnes bare en restaurant, et par butikker, et postkontor og en håndfull esler. Elektrisitet fikk de 120 innbyggerne først på 1990-tallet. Naboøya Filicudi er minst like rolig, og du kan se spor etter bosetninger fra bronsealderen.

FRA HAVET Restauranten Filippino på Lipari har servert mat fra havet siden 1910.