Marit Bjørgen og Brede Hangeland har med sin kronikk, også gjengitt i Sunnmørsposten i går, skapt en viktig debatt om forholdet mellom bredde- og toppidrett. De to høyt respekterte toppidrettsutøverne retter også søkelyset mot finansieringen av idretten. For noen kan det være ubehagelig, men det blir ikke mindre vesentlig av den grunn.

Alle vi som følger med på idrett ser hvilken vei det bærer. Stadig flere skistjerner lar seg friste av inntektsmuligheten som ligger i å gå ut av landslaget og over på private lag. Fra fotballen ser vi hvordan det ene kjente navnet etter det andre lar seg kjøpe opp av de store internasjonale tippeselskapene. Selskaper som opererer i direkte konkurranse med Norsk Tipping. Kronjuvelen i norsk idrett som har finansiert utallige anlegg landet rundt.

«Idretten er Norges største massebevegelse, og all norsk toppidrett og alle norske toppidrettsutøvere står på skuldrene til denne massebevegelsen» skriver Hangeland og Bjørgen i sin kronikk. Det er en høyst betimelig påminnelse, som vitner om to særdeles reflekterte toppidrettsutøvere som har skjønt hvordan topp- og breddeidrett henger sammen.

Og det gjelder flere enn utøverne selv. Trenere fra toppfotballen har tatt til orde for å bytte ut foreldre med mer profesjonelle trenere langt ned i årskullene for å heve nivået. De nevner ikke med et ord at det er foreldres dugnadsinnsats og dedikerte ildsjeler rundt i klubbene som er dem som skal skaffe pengene til en slik treningsmodell.

«Vi er nødt til å gå i oss selv og sørge for at vi løfter fram og sikrer det vesentligste ved idretten; idrettens samfunnsbetydning og de tusenvis av hverdagshelter som sjeldent blir nevnt», skriver Bjørgen og Hangeland i kronikken.

I det øyeblikket vi glemmer at idrett handler om vennskap, moro, integrering og fysisk fostring, har vi et problem. Dette er grunnmuren i den norske idrettsmodellen. At det så viser seg at noen ytterst få har et spesielt talent, en særlig treningsiver og et sterkt vinnerinstinkt, skal vi ta vare på og dyrke fram.

Men for å lykkes med det er vi avhengig av at de som når helt til topps skjønner hvor de kommer fra.