Verden hadde sett så mye enklere og tryggere ut hvis maktene i verden hadde greid å få en slutt på krigen i Syria. Da måtte en også ha blitt enige om å knuse de såkalte jihadistene, de som ønsker hellig krig mot alle som har andre religioner eller som tolker Koranen annerledes enn dem selv. Det virker ikke sannsynlig. Alle kriger har med- og motspillere som bidrar til å holde krigen i gang. Så lenge Tyrkia valgte å være passiv tilskuer, påvirket ikke det maktbalansen i regionen, men nå når Tyrkia har kastet seg inn i striden, og bruker kampen mot IS som et slags påskudd til også å gjenoppta kampen mot sin egen kurdiske opposisjon i PKK, så blir Tyrkia en del av interessekonflikten med de andre regionale stormaktene i Midtøsten, først og fremst Iran og Saudi-Arabia. Interessekonflikten har religiøse undertoner som det meste har i Midtøsten.Tyrkia og Saudi-Arabia styres av sunnimuslimske regimer, og de er ivrige etter å bli kvitt Syrias president Bashar al- Assad. Saudi-Arabia har støttet de ulike motstandsgruppene mot Assad-regimet, og det har sikkert også Tyrkia gjort. Det er sannsynlig at IS også får støtte fra sunnimuslimske land.

Assad-regimet hadde trolig vært nedkjempet hvis ikke sjiamuslimske Iran hadde bidratt økonomisk. Iran har også vært aktive for å støtte sine sjiamuslimske trosfeller både i Syria og i Irak i kampen mot IS. Bortsett fra IS som er en ekstremistorganisasjon som avviker fra begge hovedretningene i Islam, så handler også krigen i Syria om kampen og innflytelsen i den muslimske verden mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer. Tidligere var konfliktlinjene i Midtøsten preget av Israel mot resten. Nå er det blitt en prestisjekamp mellom de to muslimske hovedretningene. Det er blitt sagt av folk med stor ekspertise på Midtøsten at Iran og Saudi-Arabia er villig til å kjempe til siste syrer. Selv om bortimot halvparten av syrerne etter hvert befinner seg i flyktningleirer, så er det fortsatt mange som kriger både for og mot Assad.

Tyrkia er en stormakt i Midtøsten, og har den nest største hæren i NATO etter USA. Det mangler ikke på slagkraft hvis landet ønsker å engasjere seg. Hittil har det bare vært snakk om bruk av bombing fra jagerfly. Selv om NATO støttet Tyrkias engasjement i kampen mot IS, var det et klart signal fra NATOs faste råd at NATO som organisasjon ikke hadde til hensikt å yte noe mer enn en verbal støtte til medlemslandet Tyrkia. Flere NATO-land, blant andre Tyskland, har uttrykt bekymring over at Tyrkia bruker kampen mot IS som et påskudd til å bryte fredsavtalen med den kurdiske separatistorganisasjonen PKK, og drive omfattende bombetokter mot organisasjonens leire. Det paradoksale er at PKK og Tyrkia i Syria har en felles fiende i IS, og at de akkurat i den konflikten kjemper på samme side.

Det blir neppe mulig å få til en fredsavtale som kan gjøre slutt på kampene i Syria før en har nedkjempet ekstremistene i IS, men å gjøre det uten samtidig å styrke Assad-regimet, er Tyrkias store dilemma. Maktkampen rundt Syria er også en maktkamp mellom sjia- og sunnimuslimer