Daniels tøffe kamp

Telefonen ringer. Mamma Karina svarer. Hun får beskjed om å sette om å sette seg ned. Det har skjedd en ulykke med sønnen Daniel (3).

Dagen er 4. oktober 2010. Treåringen Daniel er levert i barnehagen. Frisk og kjekk vinker han adjø til far. Bare timer senere ringer telefonen.

«Det har skjedd en ulykke med Daniel. Dra rett på sjukehuset», er beskjeden foreldrene Karina Eidem og Magnus Lutman får.

Daniel er blitt funnet livløs ved lekestativet i barnehagen. Senere skal det bli klart at han er blitt kvalt av et hoppestrikk, og at to lekekamerater har sørget for å få løsnet strikken, mens en tredje har varslet de voksne. Ingen voksne er vitne til ulykken.

De når akutten på Ålesund sjukehus, og får se gutten sin idet helsepersonellet kjemper med gjenoppliving. De ser Daniel sveve mellom liv og død.

Nedkjøling blir brukt som behandlingsmetode. Det blir uker på intensiven. Han ligger i respirator. MR-bildene som senere blir tatt av hodet, viser katastrofale skader.

Hjerneskade.

– Vi var veldig spent på hva vi ville komme til å se når han våknet. Når han slår opp øynene, vil han kunne si mamma? Eller si pappa? Men sjukehuset forberedte oss på hvor alvorlig situasjonen var. Ingen visste om han ville klare å puste selv, når han ble koplet fra respiratoren, sier Magnus. Sjukehuset forberedte dem på at de ville måtte ta et valg, om han ikke pustet selv.

– Han pustet, sier Karina. Karina stryker Daniel kjærlig over håret.

Det ble likevel ikke noen god tid på sjukehuset fram mot nyttår. Brutalt, er et ord Karina bruker når hun beskriver denne perioden. Daniels kamp beskriver hun også på bloggen sin. Daniel sliter med spasmer, infeksjoner, smerter. Store mengder medisiner inngår i behandlingen.

Smilet.

– Han gråt hele døgnet, sier Magnus. Men i november, da smilte Daniel. Én gang. Det varte kanskje bare et halvt sekund, men dette smilet levde vi på lenge.

Daniel er hundre prosent invalid etter den fatale dagen på barnehagen. Manglende oksygentilførsel til hjernen har gjort ubotelig skade. Han kan ikke stå, ikke gå, ikke sitte oppreist sjøl og har ikke talespråk. Han får mat via en sonde i magen, men får og spisetrening. Han viser stadig fremgang. Hvor bra han kan bli vet man imidlertid ikke.

Storebror Sebastian (9) hvisker noe tøysete i øret til Daniel. Daniel oppfatter det, og ler godt. Ikke bare kan latteren høres, også øynene og ansiktet ler. Daniel forstår det som blir sagt. Daniel kommuniserer med latter og gråt. Og øynene.

Ros.

Først i mai i år kunne Daniel flytte hjem igjen til familiens bolig på Myrland. Foreldrene roser Ålesund sjukehus og barnehabiliteringa.

– Sjukehuset har gjort en kjempejobb, sier Magnus og viser både til oppfølging, engasjement og opptrening. Sjukehuset sørget og for å få fagfolk fra Hvidovre hospital i Danmark til Ålesund, slik at familien slapp å reise dit. Sjukehuset satte opp et tverrfaglig team.

– De jobba steinhardt med å forberede oss på å komme hjem, og sørget også for å involvere folk fra Ålesund kommune, påpeker Magnus.

Smuldrer.

Men etter at de kom hjem, opplever de at den hjelpen Ålesund kommune skulle bidra med for å ivareta Daniel, er i ferd med å smuldre opp. Timeantallet med spesialpedagog og assistenttimer til Daniel, som nå skal begynne i ny barnehage, ble redusert før han har fått begynt i barnehagen. Enkeltvedtaket har de nå klaget på. Fem tykke permer med sakspapirer forteller sitt.

– Det er ikke arbeidet med Daniel som tar på kreftene, men kampen mot kommunen, sier Karina. Hun håper klagen fører fram. Hvis ikke blir det vanskelig for begge å kunne gå tilbake til jobbene sine, slik målet er.

– Daniel trenger en- til- en- oppfølging, også i barnehagen. Han kan ikke overlates til seg selv, sier Karina.

Plassbehov.

De tekniske hjelpemidlene som Daniel trenger, tar plass. Stua er omgjort til treningsrom. Der står også en Inno Walk, en gåmaskin han bruker daglig for å holde kroppen i gang. At Daniel er i kjente omgivelser, som vekker minner, er en vesentlig faktor i opptreningen. Derfor har familien valgt å ikke flytte, men må bygge på huset for å få plass. Nær 1,5 millioner vil det koste å bygge på. 40.000 er hva Ålesund kommune oppgir å gi i støtte til ombygging av bolig.

– Økonomisk blir det tøft, sier Karina. De vil likevel søke om utvidet støtte.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Meir krøll for "Ullensvang":

Fekk motorhavari på veg tilbake frå verkstad

Etter vel to veker på verkstad skulle "Ullensvang" inn att i ruta Hareid-Sulesund måndag, men slik gjekk det ikkje.