EU går nå mot sluttforhandlinger om en oppfrisking av det såkalte utstasjoneringsdirektivet fra 1996. Direktivet gjelder mer enn to millioner arbeidstakere som sendes ut på midlertidig basis for å utføre tjenester i andre land enn hjemlandet.

EU-kommisjonen la fram reformforslaget i mars i fjor. Blant forslagene var en tidsgrense på 24 måneder. Er man utsendt i mer enn 24 måneder, skal reglene i det landet man arbeider i, gjelde fullt ut. I dagens regelverk finnes det ingen slik tidsgrense.

EUs ministerråd har nå foreslått å sette grensa til maksimalt 18 måneder. Det bekymrer NHO, som hadde foretrukket en lengre frist på 36 måneder.

– Vi opplever at det er en for kort tidsperiode. Vi er avhengig av fleksibilitet i dette systemet, ikke minst når det gjelder å bygge store skip og installasjoner, slik vi gjør på Vestlandet, ofte på ganske små steder som er helt avhengige av tilreisende arbeidskraft, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NTB.

Hun var tirsdag i Brussel for å delta på en konferanse om arbeidslivsspørsmål sammen med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Gabrielsen er positiv til forslagene som nå ligger på bordet.

– Dette er et viktig steg i riktig retning. Det vil gi utsendte arbeidstakere bedre rettigheter og økt beskyttelse, sier han.