(Romsdals Budstikke): Strand la fram den nye strategien for fylkespolitikerne på Gardermoen 5. februar. At den nye utviklingsstrategien er en bombe er han slett ikke enig i.

– Nei, dette er en helt naturlig revisjon av utviklingsstrategien som følge av den Nasjonale Transportplan (NTP) vi nå har for de neste 12 åra, sier Strand til Rbnett.

– Oppdraget fra departementet i forarbeidet til NTP for perioden 2018–2029 var å synliggjøre hvordan ferjefri E39 kunne realiseres på 20 år. Flere regjeringer hadde en 20 års ambisjon for realiseringen. Så kom ny NTP vedtatt av Stortinget. Med den innsatsen som er lagt på E39 der, blir det umulig å oppfylle prosjektet på 20 år. Hvis man skulle greie det så måtte de økonomiske bevilgningene vært betydelig høgere. Derfor har vi startet arbeidet med å revidere utviklingsstrategien,

– Hva vil den nye strategien betyr for E39 gjennom Møre og Romsdal?

– Det blir ingen utsettelse av prosjektene som allerede er lagt inn i NTP, de vil gå som planlagt. Betna-Stormyra, Lønseth-Hjelset, Vegsund–Breivika, Ålesund-Molde og Volda-Furene, ligger inne i NTP nå, sjøl om Ålesund–Molde ikke er fullfinansiert, og det blir spennende å se bevilgningene ved neste revisjon av NTP. Men spørsmålene blir når de nye prosjektene kan komme inn etter den 12 årsperioden NTP gjelder for. For eksempel når kan kryssingen av Sulafjorden og Hafast-prosjektet kommer inn. Det vil være avhengig av hvor mye penger politikerne vil bruke på dette videre framover, sier Strand.

Strand mener den nye strategien ikke betyr at det er noen tvil om realiseringen av E39.

– At realiseringen skyves ut i tid, gjør det prosjektet mer sårbart?

– Nei, gjennom formuleringene i Nasjonal Transportplan opprettholder Stortinget ambisjonen om å bygge en utbedret og ferjefri E39. Det er kun gjennomføringsperioden som nå må bli lengre.

Den nye strategien som ble lagt fram for fylkesordførerne er ikke en ferdig strategi.

– Strategien er ikke besluttet enda. Orienteringen til fylkesordførerne var en underveisorientering, for å få innspill og synspunkter. Strategiutkastet skal så behandles av en styringsgruppe som vegdirektøren leder og så skal strategien legges fram som et offentlig dokument. Dokumentet vil vise hvilket handlingsrom man har, hvor fort ting kan realiseres med ulik økonomisk satsing. Det vil være et grunnlag for neste Nasjonal Transportplan, sier Kjetil Strand.

Denne saken ble først publisert på rbnett