På oppdrag fra Stiftelsen Kjell Holm og Stiftinga Sunnmøre Museum bygger Hardanger Fartøyvernsenter en replika av ei sunnmørsk bankskøyte fra 1880 / 90-årene - midt i Ålesund sentrum.
Båtbygger Lars Marius Leine fra Ålesund og Douglas Wilmot fra Mellomverftet/Nordmøre Museum i Kristiansund skal være med og bygge den historiske skuta på Prestebrygga i Ålesund.
- Arbeidet med bankskøyta er lagt til denne åpne byggeplassen på østsida av Prestebrygga nettopp fordi alle som vil, kan følge med. De er hjertelig velkommen når det måtte passe, sier Lars Marius Leine.
Du kan også følge byggingen direkte her på smp.no
Her kan du følge byggingen av bankskøyta direkte
Bankskøyte
Arbeidet startet like over påske, og så langt er kjølen og de første spantene på plass.
Bygginga av bankskøyta er i gang
Sekretær i prosjektet "Bankskøyta 2015" Knut Maaseide forteller til smp.no at målet er sjøsetting i løpet av høsten 2015.
Bankskøyta som er under bygging på Prestebrygga, blir ganske lik bankskøyta ”Anna”. Bankskøyta ”Anna” var bygd på Vestnes i 1888, sannsynligvis av Kristen Salthammer for kjøpmann Hans Fugleberg i Ålesund.
Lokalt trevirke
For å finne de rette emnene har båtbyggerne vært overalt.
- I Borgundgavlen i Ålesund fant de flere storvokste trær som kunne brukes som byggemateriale til deler av skroget, og i Eikremskogen på Sula kommune fant de gammel furu som kunne formes til baugmateriale og spant, opplyser prosjektgruppa på hjemmesiden bankskoyta.no.
Det meste av tømmeret er siden fraktet til Hardanger Fartøyvernsenter for å bearbeides der. Når jobben i Hardanger er gjort, går en ny transport tilbake til Ålesund der båtbyggerne tar materialet i bruk.
Her kan du følge byggingen av bankskøyta direkte
Seilfartøy
Ei bankskøyte var opprinnelig et seilfartøy med dekk og gaffelrigg bygd for fiske på bankene utenfor Ålesund, fortrinnsvis på Storegga. Den første ble bygd i Skarbøvika i 1862. Bankskøytene ble bygd i ulike størrelser, og etter hvert ble ulike fartøytyper som slupper, kuttere og skonnerter tatt i bruk i tillegg til skøytene. Men betegnelsen bankskøyte ble beholdt uansett skrogform.
Bankskøytene dreiv linefiske. De første årene fiska de på Storegga etter lange, brosme og kveite i sommerhalvåret. Fra 1866 deltok de også under det årlige vårtorskefisket i februar-mars. Fra 1870-årene erobret bankskøytene stadig nye fangstfelt både i Norskehavet, i Nordsjøen og i Nordatlanteren. På slutten av 1890-årene er de også pionerfartøy i sildefiske med drivgarn og i den sunnmørske selfangsten i Nordishavet.
Ingen av bankskøytene på Sunnmøre er bevart i original stand.
