Hvordan de tidligere fikk plass til alt på Arbeidern framstår som ei gåte i dag.
Svaret er naturligvis at det gjorde Jugendteateret aldri.
Absolutt alt er bygd ut og forstørra til det nye spillestedet.
Moderniseringa er nokså gjennomgripende.
Mye nytt
Per Asplins historie kjenner vi igjen, bevares. Men her er veldig mye nytt også.
Vesle Putti havner nå uforvarende midt i ei hypermoderne ålesundsk toppleilighet av det dyrere slaget.
Onkel Per må ha gjort det skarpt i daytrading av aksjer eller noe siden sist.
Omgivelsene projiseres på bakteppet, og på stuegolvet tøffer et av togene til jernbanevennen Helge Havnes – teatrets mangeårige tusenkunstner.
Piffer opp Putti-plaggene
Fiffige grep alt i hop.
Magisk skjerf
Pernille, Karoline og Petter samles ved skinnene, men så går strømmen med et smell. Og inn tasser eventyrlystne Putti.
Hun har tjuvlånt nissens magiske skjegg for å kunne bli kjent med noen lys levende mennesker.
I en seanse litt a la «Åndenes makt» fra fjernsynet fører hun disse trivelige menneskene over på den andre siden og hjem til nisseland.
Varme hjerter
Alt ordner seg i denne nye oppsetninga også.
Det gjelder bare å «holde hodet kaldt og hjertet varmt», barn. Så går det bra, skal du se.
Noen av scenene er så grandiose at vi får olympiske assosiasjoner.
Det har både med de lekre nye og effektive kostymene, raffinert lyssetting og selve dramaturgien å gjøre.
Reinsdyra svinger seg ballettaktig over det digre scenegolvet.
Også alle trærna bidrar i rikt monn til det luksuriøse inntrykket.
Det kan umulig være enkelt å gestalte grønne vekster så elegant som dette.
Trollskogens tussetroll oppholder seg interessant nok ikke under broa, men oppå.
Lager Putti-reinsdyra ekstra stilige
Det er noe med frisyrene og habitten ellers som fører tankene til «Hair» og mildt hippie-stuk. Men så er jo dette en musikal god som noen.
Isblått tablå
Et av tablåene er småskummelt isblått både i lys og lydbilde, en scene fra Disney-hiten «Frost» verdig.
Men Per Asplins svingende sanger er intakte stykket gjennom– ingen fare.
De får den fineste behandling av orkesteret, profesjonelt til fingerspissene.
For ikke å glemme sangerne.
Særlig nissemor Fride Snipsøyr Holøs imponerer i så måte.
Alle bærende roller og mer underordna karakterer fylles supert ut.
Og det er en sann svir å se tre milliarder små og større nisser i sving på en gang i verkstedet. Mer julete blir det ikke.
På forhånd var det gjort et nummer ut av at deler av scenegolvet stiger i bakkant. Vi evna ikke å se den helt store effekten av dette.
Kan hende må de skrå bredder jekkes ytterligere opp? Hva vet vel vi?
De får det imidlertid til å funke på Sunndalsøra til Lady Arbuthnott-forestillinga.
Men der er det riktignok i all hovedsak voksne som springer på skeive.
Spis!
Apropos voksne: Barna i publikum skratter hjertelig når nissefar ikke vil spise av grøtskeia som nissemor «flyr» rundt for å få ham til å gape. Gjett om de kjenner igjen situasjonen, sjøl om rollene er snudd om!
Her er som vi skjønner mye å glede seg over både for liten og stor.
Det er bare å konstatere at Putti Plutti Pott tålte «om-pottinga» til Parken kulturhus godt.
Alle forestillinger er utsolgt, så der er alt ved det gamle.
Og bra er det.
4.700 billetter revet bort på fem timer
Heldiggriser med billetter kan se fram til flotte helaftener i det velsmurte Jugendteateret.