En teaterhistorisk begivenhet

Alle må tenke nytt og annerledes når Barneteatret Vårt setter opp «Labyrint». Men så handler det også om grensesprengende teater.
Følg «Labyrint» fra idé til virtuell virkelighet.

Søndag 29. mai er det premiere på ei helt spesiell forestilling i Arbeideren. Da er det nemlig duket for VR-teater for ungdom.

Bli med inn i forestillingen i 360 grader. Klikk og dra rundt i bildet for å se deg rundt (klikk på logoen for å se bildet i fullskjerm).

Post from RICOH THETA. - Spherical Image - RICOH THETA

VR (Virtual Reality) betyr virtuell virkelighet, men begrepet er også brukt når man tar på seg en brille der hele synsfeltet blir erstattet med video eller et data-animert miljø.

«Labyrint» er et kunstnerisk eksperiment på Barneteatret Vårt der regissøren Hilde Brinchmann (33) sammen med komponist og programmerer Johann Prell fra Virtual Reality-selskapet Vobling undersøker hvordan man kan bruke VR i teater for ungdom.

Første møte i Stockholm: Programmerer og komponist Johan Prell sammen med regissør og scenograf  Hilde Brinchmann og kunstnerisk leder for Barneteatret Vårt i Ålesund, Ceclie Lundsholt i Voblings studio. Foto: Karin Rykkje

Første møte i Stockholm: Programmerer og komponist Johan Prell sammen med regissør og scenograf  Hilde Brinchmann og kunstnerisk leder for Barneteatret Vårt i Ålesund, Ceclie Lundsholt i Voblings studio. Foto: Karin Rykkje

– Så vidt jeg vet er det noe helt nytt, i alle fall i vår del av verden. Jeg vet at Shakespeare Company i Stratford i England skal sette opp en forestilling der VR møter teater, men det er ikke før til høsten. Vi er først, smiler kunstnerisk leder på Barneteatret Vårt, Cecilie Lundsholt.

Kunstnerisk leder i Ålesund, Cecilie Lundsholt. Nylig ble Barneteatret Vårt nominert til to Heddapriser for ungdomsforestillinga «Othello». Foto: Ticiane Oliveira

Kunstnerisk leder i Ålesund, Cecilie Lundsholt. Nylig ble Barneteatret Vårt nominert til to Heddapriser for ungdomsforestillinga «Othello». Foto: Ticiane Oliveira

Heddapris

Hun kjente den unge og eksperimentelle regissøren fra tidligere. I 2015 fikk Hilde Heddaprisen for Beste barne- og ungdomsforestilling med «Trollmannen fra Oz».

Les også: "Barneteateret vårt med to Heddapris-nominasjoner"

Johann Prell er en komponist hun har jobbet med flere ganger.

– Akkurat nå jobber han hos Virtual Reality-firmaet Vobling i Stockholm, og dermed åpnet det seg en fantastisk mulighet, forteller Hilde. Som gikk i gang med å utvikle historien og konseptet.

Les også: Sunnmørspostens anmeldelse av Othello

Johann har laget VR-universene i Labyrint. Hilde har prøvd seg som scenograf for første gang, blant annet inspirert av denne boka om steampunk. Foto: Karin Rykkje

Johann har laget VR-universene i Labyrint. Hilde har prøvd seg som scenograf for første gang, blant annet inspirert av denne boka om steampunk. Foto: Karin Rykkje

«Dette er historien om den magiske Labyrinten. Labyrinten som har dukket opp på ulike plasser til ulike tider gjennom hele menneskehetens historie. Labyrinten skjuler store hemmeligheter og mange mennesker har forsvunnet der».

Slik inviterer Hilde Brinchmann & co. publikum inn til «forestillinga» på teatrets hjemmesider.

Utenfor Voblings studio. Hilde som arkeologprofessor Elisabeth Brix, som hun selv spiller i VR-sekvensene. Foto: Karin Rykkje

Utenfor Voblings studio. Hilde som arkeologprofessor Elisabeth Brix, som hun selv spiller i VR-sekvensene. Foto: Karin Rykkje

Stockholm

Og det var med denne ideen hun dro til Stockholm sammen med Cecilie for å finne ut hvordan VR kan la seg kombinere med teater.

Etter å ha jobbet med administrasjon i det svenske helsevesenet og vært utviklingssjef i internettselskapet Framtidsfabrikken har Patrick Hansson startet VR-selskapet Vobling, der han nå er administrerende direktør.

Administrerende direktør Patrick Hansson viser smakebiter på VR-opplevelser.  Briller og øretelefoner hører med. Foto: Karin Rykkje

Administrerende direktør Patrick Hansson viser smakebiter på VR-opplevelser.  Briller og øretelefoner hører med. Foto: Karin Rykkje

Bare i sitt første år har selskapet med sine 10 ansatte blitt ledende på VR i Skandinavia, og hatt 14 prosjekt for ulike bransjer, som ulike industriforetak, kunstindustrien, spillbransjen og helseforetak.

Svimlende

I ett av rommene til Voblings lokaler i Gamla Stan får vi teste hvordan vi – koblet på med briller og øretelefoner og ved å bevege oss rundt i rommet – kan interagere med ulike 360 graders 3D univers.

I ett univers får du utdelt et virtuelt sverd du kan kappe gjenstander i to med, i et annet er du i «kantina» og forsyner deg med kaffe og kaker.

Vi har blant annet laget VR-program der man kan bli kvitt fobier

Patrick Hansson

Så får du testet høydeskrekken med å gå rundt på ei bitte lita fjellhylle hundrevis av meter over bakken.

I det neste har du vann rundt deg på alle kanter, mens en enorm blåhval stryker forbi deg, bare centimetre fra kroppen din. Opplevelsene er svimlende realistiske.

– Men det er første gang vi jobber med teater, så dette er grensesprengende også for oss, forteller Hansson.

Les også: Opplev 17. mai i Ålesund i 360 grader.

Kostbart

Både Hilde og Cecilie har sett for seg at publikum kan oppleve historien med å gå rundt med VR-briller i en scenografi i Arbeideren.

– Men det var jo fordi vi ikke kan så mye om dette. VR-teknologien har rett og slett ikke kommet så langt, det blir neste generasjon, sier Hilde.

Det er ikke så mange som kan så mye om VR ennå, så veien blir til mens vi går

Hilde Brinchmann

– Ett forslag fra Vobling var om det var mulig å gå inn to og to, der én har VR-briller og én ikke. Men da måtte man ha bygget én Labyrint-verden i VR og én i Arbeideren, og det ville ha kostet enormt mye penger, sier Cecilie.

I Labyrint får publikum prøve blant annet denne VR-brillen i steampunk. Foto: Ticiane Oliveira

I Labyrint får publikum prøve blant annet denne VR-brillen i steampunk. Foto: Ticiane Oliveira

Utfordringen

Historien handler om arkeologiprofessoren Elisabeth Brix, spilt av Hilde i VR.

Labyrinten blir bare en uke på hvert sted den dukker opp. Og du kan bare gå inn én gang. Prøver du deg igjen, sluker den deg.

Når professoren oppdager at hennes nyeste oppfinnelse fungerer, apparatet som avdekker det labyrinten ønsker å skjule, greier hun ikke å la være å gå inn igjen - og forsvinner.

For å finne ut hva som har skjedd med professoren, sender hennes assistenter nå modige, unge mennesker fra Ålesund og omegn inn i labyrinten for å lete etter en rød rubin som kan hjelpe dem å løse gåten.

Rubinen under produksjon på Plassen i Molde. Foto: Ticiane Oliveira

Rubinen under produksjon på Plassen i Molde. Foto: Ticiane Oliveira

– Virtual reality er noe man forbinder med spennende opplevelser hjemme i godstolen. Den store utfordringen vår har vært å lage en virtual reality-historie du må gå i teatret for å få med deg, sier Cecilie.

– Folk vil ha unike opplevelser. Og nå vil vi undersøke grensene for hva teater kan være, sier Hilde.

Nyeste teknologi

Løsningen blir å lage scenografi med tre VR-stasjoner, der publikummerne tar på seg VR-briller, kalt professorens apparater, og får oppleve ulike virtuelle 360 graders univers. Med skjulte dører og hemmelige symboler.

VR-brille med mobil som brukes i Labyrint. Foto: Ticiane Oliveira

VR-brille med mobil som brukes i Labyrint. Foto: Ticiane Oliveira

Teknologien har de allerede. Kort tid etter det første planleggingsmøtet i Stockholm lanserer Samsung en VR-brille som allemannseie, der du fester mobilen din på en egen brille.

I «Labyrint» skal denne kamufleres som en steampunk-brille, en stil inspirert av science fiction, som baserer seg på teknikk fra 1800-tallet.

Detaljrikdommen er stor når steampunk-scenografien skal lages. Foto: Ticiane Oliveira

Detaljrikdommen er stor når steampunk-scenografien skal lages. Foto: Ticiane Oliveira

Programmerer og komponist Johann Prell skaper VR-universene i labyrinten, og også musikken, som skal sette stemning og blir et viktig dramaturgisk element under reisen gjennom labyrinten.

Spilldramaturgi

Noen uker seinere presenterer Hilde scenografimodellen sin for de ansatte på Teatret Vårt i Molde.

F.v. kostymetilvirker Freya Busby, lysdesigner Jonas P.A. Fuglseth, syer Gerd Austnes, Cecilie og Hilde. Foto: Karin Rykkje

F.v. kostymetilvirker Freya Busby, lysdesigner Jonas P.A. Fuglseth, syer Gerd Austnes, Cecilie og Hilde. Foto: Karin Rykkje

Hilde har lagt enormt med arbeid i modellen.

– «Vandreteateret» skal begynne i arkeologiprofessorens telt. Her er første VR-stasjon, og her finner publikum informasjon om labyrinten og professoren, og spor de skal følge. Underveis må de gjøre valg mellom ulike dører, til ulike løyper.

– Det blir som en slags spilldramaturgi med valg innenfor en bestemt ramme, forteller Hilde.

Som har brukt mye tid på å tegne labyrinten og lage en modell. Sittet med ruteark og tegnet løyper, tenkt innganger og utganger, illusjon og magiske løsninger.

Utsatt premiere

Rekvisitør Bergliot Rørvik på Teatret Vårt har hatt stor glede av å lage - og lage om - gjenstander til Labyrint. Foto: Ticiane Oliveira

Rekvisitør Bergliot Rørvik på Teatret Vårt har hatt stor glede av å lage - og lage om - gjenstander til Labyrint. Foto: Ticiane Oliveira

I det nye og moderne teaterverkstedet på Plassen har de blant annet smed, snekkere, kostymemakere, rekvisitør og lysdesigner. Her skal hele scenografien lages ferdig og fraktes til Arbeideren.

På modellmøtet blir det klart at noen premiere 21. mai blir det ikke. Her trengs det mer tid.

– Vi så rett og slett ikke for oss hvor mye arbeid det ble med en labyrint på sju ganger ni meter, og en høyde på tre meter, sier Cecilie.

Scenografien lages i full størrelse på Teatret Vårt, der snekkerverkstedet ligger rett bak scenen. Denne gangen er scenografien tilpasset Arbeideren i Ålesund. Foto: Ticiane Oliveira

Scenografien lages i full størrelse på Teatret Vårt, der snekkerverkstedet ligger rett bak scenen. Denne gangen er scenografien tilpasset Arbeideren i Ålesund. Foto: Ticiane Oliveira

– På hvor mange vegger som måtte snekres og utstyres med mekaniske finurligheter for å kunne fraktes rundt, og tåle at publikum bruker dem.

På hvor mye vegg og tak og gulv som skulle males og dekoreres, med koder, symboler og hieroglyfer. Labyrinten består av over 70 element som skal hektes sammen.

Aleksandar Panayotov (t.v.)  er arkitekt, designer og snekker. Lysdesigner Jonas Fuglseth t.h. Foto: Ticiane Oliveira

Aleksandar Panayotov (t.v.)  er arkitekt, designer og snekker. Lysdesigner Jonas Fuglseth t.h. Foto: Ticiane Oliveira

– Men det er da det er deilig å ha så mange dyktige fagfolk i ryggen, som sier fra i tide, understreker Cecilie.

– For dem er det også mye nytt, det må tenkes på en helt ny måte i forhold til tradisjonell scenografi. Her er det ingen bakside der du kan la de tekniske løsningene synes.

Scenografien i Labyrint krever oppfinnsomme praktiske løsninger. Foto: Ticiane Oliveira

Scenografien i Labyrint krever oppfinnsomme praktiske løsninger. Foto: Ticiane Oliveira

– Men alle har tatt de nye utfordringene på strak arm. Dette er et kunstnerisk eksperiment, og hele huset kicker på prosjektet. Det er fantastisk, synes Cecilie.

Fleksible fagfolk

I starten av mai er de i full gang på Plassen. Hilde og damene fra systua er i full gang med å male gulv i sjakkrutete mønster. Det synes kostymemakerne Gerd Austnes og Freya Busby er helt greit.

Gerd Austnes og Freya Busby fra systua trår til som malere. Det samme gjør Hilde. Foto: Ticiane Oliveira

I snekkerverkstedet må det tas mange og kjappe beslutninger, men det er få standardløsninger som duger.

Det synes Alexandar Panayotov, ansatt på Teatret Vårt i et år, er morsomt. Bulgareren er utdannet arkitekt, designer og snekker, og har funnet drømmejobben sin på teateret.

Ålesund

Den 19. mai er labyrinten på plass i Arbeideren, der den fyller mesteparten av gulvet.

Den 63 kvadratmeter store og tre meter høye Labyrinten på plass Arbeideren. Foto: Ticiane Oliveira

Den 63 kvadratmeter store og tre meter høye Labyrinten på plass Arbeideren. Foto: Ticiane Oliveira

Noen forandringer må til.

– Arbeideren er jo en dekorasjon i seg selv, med sine utsmykninger og store lysekroner. Vi måtte ha mer tak, ellers tar vi fra publikum illusjonen av å miste følelse av tid og rom, sier Hilde.

Usikkerhetsmoment

Søndag slippes de første 50 publikummerne inn i labyrinten.
Hver halvtime får fem publikummere komme inn i teltet, og så slippes én og én inn i labyrinten.

Tidlig fase: Hilde i en av gangene i Labyrinten.  

Tidlig fase: Hilde i en av gangene i Labyrinten.  

Hele happeningen varer i fem timer, mens publikums opplevelser varer i rundt en halvtime.

Usikkerhetsfaktorene foran teatereksperimentet er mange.

Hvor lang tid vil hver enkelt bruke gjennom labyrinten? Hvor lenge de blir værende i hvert rom? Gjør det noe om noen møtes i labyrinten? Hvordan reagerer de på å være i en labyrint og hvordan opplever de de virtuelle verdenene der inne?

Video-overvåking

Under vandringene vil professor Brix sine fire assistenter, spilt av dramaelever fra Fagerlia, være til stede.

– Alice møter deg i teltet, Dorothy følger deg til inngangen, Philip er fortapt i labyrinten og Mary tar deg imot når du kommer ut. De vil følge godt med. Og inspisient Roy Carlsen vil følge det hele med video-overvåking av labyrinten, forsikrer Cecilie.

Ingen skrekklabyrint, men en eventyrlabyrint

Hilde Brinchmann

Hele denne uka blir det prøvevandringer med ungdomsskoleelever som publikum, for å teste ut mest mulig før søndagens premiere.

Ferden gjennom labyrinten starter i teltet til den forsvunne arkeologiprofessoren. Her har hun lagt igjen mange spor. Foto. Karin Rykkje

Ferden gjennom labyrinten starter i teltet til den forsvunne arkeologiprofessoren. Her har hun lagt igjen mange spor. Foto. Karin Rykkje

Å lage noen veldig virkelighetsnær virtuell verden har ikke vært noe mål.

– For mange, selv om de er ungdommer, blir dette deres første VR-opplevelse, og det kan oppleves sterkt. Dette skal ikke være noen skrekklabyrint, men en eventyrlabyrint, understreker Hilde.

Hilde og Cecilie foran labyrinten i Arbeideren.


Tekst: Karin Rykkje
Foto: Ticiane Oliveria
Ansvarlig redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten jobber etter Vær Varsom-plakaten sine regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
© Sunnmørsposten 2016.