Resultatet kan bli at hvert enkelt bibliotek neste år må gå inn i direkte forhandlinger med hvert enkelt forlag om innkjøp av ebøker.

– Vi er kommet i en håpløs situasjon der vi ikke helt vet hva som blir alternativet. Det er helt umulig for et lite bibliotek med én person i en 80 prosent stilling å gå inn i forhandlinger med hvert enkelt forlag. Det må være mulig å komme opp med et bedre forslag, sier Schjeide.

Hun sier at dersom ikke situasjonen løser seg, blir resultatet et dårligere ebokutvalg ved bibliotekene.

– De som rammes nå, er jo bibliotekbrukerne. Folk har vennet seg til at de kan låne ebøker på biblioteket. Teknologien ligger jo der, her er det økonomien som skal avgjøre. Dette er både dumt og flaut, sier Schjelde.

Skeptisk til klikkmodell

Den eksisterende prøveavtalen om ebokinnkjøp er en ren lisensavtale, der eboka blir håndtert på samme måte som en papirbok ved at den kan lånes ut et ubegrenset antall ganger per lisens. Nasjonalbiblioteket anbefaler en ny modell der det etter to år innføres en klikkmodell der bibliotekene må betale forlagene per utlån. Denne modellen ble torsdag forkastet av Norsk kulturråd, som mener at den ikke tar nok hensyn til den litterære bredden.

Norsk bibliotekforening er svært skeptisk til klikkmodellen og støtter derfor at Kulturrådet har forkastet modellen.

– Med en klikkmodell blir vi bekymret for at bøker skal bli for populære. Får vi voldsomt mange klikk på en bok, kan hele budsjettet vårt sprekke. Vi må ikke komme i en slik posisjon av vi er redde for at en bok skal bli for populær. Vi kan ikke ha den uforutsigbarheten, sier Schjeide, og trekker fram et eksempel fra Sverige, der de har en klikkmodell.

– Det ble Zlatans bok så populær, at bibliotekene gikk på en smell. Utlånet sprengte budsjettene, sier Schjeide.

Ny runde

Siden 2012 har ebøker vært kjøpt inn til bibliotekene gjennom en fellesavtale med Forleggerforeningen. Denne prøveavtalen gikk ut ved nyttår, men ble forlenget i ett år i påvente av den nye ny modellen fra Nasjonalbiblioteket. Den foreslåtte modellen gjelder både en kommersiell del, det vil si direkte innkjøp av ebøker fra forlag til bibliotek, og innkjøp gjort gjennom Kulturrådet. Det er ikke aktuelt å sette ut i live kun den kommersielle delen av avtalen, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– Vårt mandat var å lage en modell for ebok i bibliotek, og der utgjør kulturfondsbøkene en så vesentlig del at det viste seg vanskelig å lage en modell uten å ta dem med, sier Myhre til NTB.

Han sier at han nå må ta en ny runde med Kulturdepartementet for å se hva som skal skje videre. (©NTB)