I formiddag møttes de for første gang i Dokkhuset i Trondheim for å øve inn sitt mesterlige prosjekt «Lost Memory» basert på et vitenskapelig foredrag av May-Britt Moser, musikk komponert av Bertil Palmar Johansen, inspirert av forskningsrottene på laboratoriet til Moser.
Det hele framført av en kvintett fra TrondheimSolistene – sammen med en uttrykksfull collage av film, foto og animasjon av Johan Magnus Elvemo ved Institutt for medievitenskap på NTNU.
Bestemora til komponisten
Helga Austnes figurerer i en film som er tatt opp kort tid før hun døde i 1959. Her spiller hun trøorgel fra Vestre orgelfabrikk og synger salmen «Lenge jeg vandret».
– Etter opptaket satt jeg på fanget til bestemor og sang salmer, forteller Bertil Palmar Johansen. Han synes det er stas å ha med innslag med bestemora. Hun slapp å oppleve å miste hukommelsen, Helga Austnes var veldig musikalsk, sang og spilte mye.
Musikalitetet fikk også barnebarnet i vuggegave. 17 år gammel dro han til Ålesund for å kjøpe seg fiolin basert på penger han hadde tjente på bestefarens verksted.
– Det er første gang i verden at du hører et orkester spille celledød, sier Johansen, som sjøl vokste opp i Brattvåg, men som har bodd i Trondheim i 40 år.
Les også: Moser & Moser på frimerke
– Et fryktelig tungt tema
Her er rotta som skaffet Moser-ekteparet nobelprisen
– Hele ideen bak prosjektet er å få forskningen ut til folket. Vi kjenner alle en person som har fått celledød i hjernen, sier May-Britt Moser.
– Som forsker blir det lett kalde fakta og lite følsomt. Jeg ville vise at vi forskere også er folk og at dette er et fryktelig tungt tema. Når hjerneceller dør blir det et stort funksjonstap, sier hun.
Inspirert av Moser-rotter
Komponist Bertil Palmar Johansen ble kjent med May-Britt Moser og Edvard Moser etter Nobelprisen. Det startet med en bestilling fra TrondheimSolistene og verket Khroma ble tilegnet nobelprisvinnerne og urframført på prisutdelingen i 2014.
Mosers er svært kunst- og musikkinteressert og ble begeistrert for stykket. Komponisten spurte på sin side om å få omvisning i laboratoriet deres. Etter det har det blitt mer rotter inn i komposisjonene.
Rottesignaler inn i musikken
Johansen sier det var ikke mye rottesignal i Krohma. Det var det derimot i det første prosjekt sammen med Mosers gjennom «My Running Rat» (som ligger på YouTube).
Verket ble framført i november 2015 av TrondheimSolistene på en konsert i Dokkhuset.
Idéen var å oversette hjerneimpulser som Mosers registrerer fra rotter og bruke dette som utgangspunkt og inspirasjon for å lage ny musikk.
Inn i den tapte hukommelsen
«Lost Memory» tar altså samarbeidet mellom May-Britt Moser og Johansen et steg videre og i en ny retning.
May-Britt Moser integrerer en forelesning rundt forskning på de hjernecellene som aller først rammes av Alzheimers sykdom med en kunstnerisk refleksjon over tapet av hjerneceller og tap av mentale funksjoner som kjennetegner sykdommen. Det hele i en kombinasjon med musikk og multimedia på nye og banebrytende måter.
Premiere på Cuba i neste uke
Nobelprisvinnerne får 100 millioner
Støtte fra NTNU har gjort det mulig for TrondheimSolistene å knytte musikkfaglige kontakter med det Cubanske universitet.
Cuba skal være kjent for et veldig godt klassisk strykemiljø med gode utdanningsinstitusjoner og dyktige komponister og orkestre.