«Ulvens år» er Bortnes femte bok og fjerde roman. Den forrige - «Karikaturen» fra 2014, ble til etter striden rundt Muhammedtegningene.

I årets roman følger han far og datter gjennom en sommerdag etter at PST slår riksalarm om terrortrussel mot Norge.

Slik PST faktisk gjorde i juli 2014.

Hva gjør terrorfrykt med forholdet til våre nærmeste? Og er frykt for terror og frykt for skilsmisse litt det samme?

Frykten

— Terror er en trussel som blir til frykt på innsiden, og fester seg. Den terroren vi fikk rett inn i privatlivet med IS-videoene kom seg et sjokk på meg også. Jeg reagerte med frykt, og den går egentlig ikke over. Vi lærer oss bare å leve med det, sier Anders Bortne.

Han er kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, akkurat som faren Daniel i boka.

Forfatter og karakter deler også erfaringer med skilsmisse.

Episoden i boka med en nestenulykke rundt en sikkerhetsrampe, med barn i baksetet, er selvopplevd.

— Jeg har som Daniel følt på terrorfrykten, og jeg har som han diskutert med kona om hva som er sikkert nok i en usikker verden. Vi vil alle gjerne vite hvordan vi skal beskytte våre barn.

— Mine foreldres skilsmisse da jeg var 9-10 år var en katastrofe i min lille verden. Samtidig var ofte helten i filmene jeg vokste opp med en skilt mann som klarer å redde familien fra fare. Min bok er en sånn historie; en saktegående katastrofefilm i bokform, sier Bortne.

Alltid beredt

«Beredskap betyr å være klar», sier Daniel til datteren i boka.

«Trygghet er visshet».

Men så er det alt dette vi ikke vet.

— Er frykten for terror og frykten for skilsmisse litt lik?

— I forhold til barna våre er det nok det. Vi ønsker jo å beskytte dem mot alt vondt og mot alle former for tap. I meg finnes en konstant liten frykt for å kunne ende opp med bare halv plass hos barna mine, som etter en skilsmisse.

— Frykten kan få oss til å overdrive og overkompensere, slik Daniel og ekskona blir beskyldt for av sine foreldre igjen. Det er krevende å få familier til å funke. Når alle styres av engstelse er det nesten umulig, sier han.

— Jeg tror det går an å snakke sant med barn om det meste, også om døden, men budskapet må selvsagt tilpasses. En hovedregel må være at voksne må fortelle sannheten, men kanskje ikke alltid alt.

Menn som skriver om barn

Forholdet mellom en far og et barn blir skildret også i bøkene til Nils-Øivind Haagensen og Bjørn Vatne, med henholdvis «Er hun din?» og «Slik skal vi velge våre ofre».

— Vi har skrevet tre svært ulike romaner, men ja, jeg ser at vi er inne på noe av det samme. Vi er vel en generasjon menn som virkelig ønsker nærhet til våre nærmeste. Hva er bra nok i en usikker verden.

— «Ulvens år» er en fortelling om frykt og kjærlighet. Det første følger alltid med det siste.