– Forløsningen kom med dette maleriet. I «Brennende by» fant jeg endelig fram til en måte å male på slik at jeg klarte å uttrykke geografi, lys, stemninger og melankolien i Vestlandslandskapet. Dette uttrykket har jeg dratt med meg videre, og gjør at jeg klarer å formidle landskap og stemninger som beveger både meg og andre. At maleriene mine har dette i seg, får jeg mange tilbakemeldinger på.

Ørnulf Opdahl står i hovedsalen i Kube der det gedigne maleriet fra 1989, utlånt fra Astrup Fearnley Museet, fyller en hel vegg.

Forløsningen kunstneren snakker om, er at det gikk nesten tjue år fra han i 1971 flytta fra Oslo til Godøy, før han klarte å formidle vestlandslandskapets lys og skiftende stemninger slik han ønsker. Da begynte han å blande sand fra fjøra ved atelieret sitt i oljemalingen, og slik bygde struktur i malerienes overflate.

– En milepæl, fastslår 73-åringen som opplevde sitt kunstneriske gjennombrudd med dette maleriet. Men både før og etter denne forløsningen har han opplevd en rekke kunstneriske milepæler.

– På dette tidspunktet ble spenningen mellom lyset og mørket, mer og mer synlig i maleriene. Det er blitt hans varemerke. Og det var i begynnelsen av 90-tallet hans store monumentale maleri tar form, skyter kurator Tove Lande inn. Det siste året har hun studert Ørnulf Opdahls produksjon. Og nå inviterer hun publikum til et dypdykk i hans kunst.

Bretter ut

I etasjen under og over hovedsalen der «Brennende by» henger, blir utviklingen i Opdahls vel 50 års lange kunstnerskap brettet ut i sin fulle bredde. En rekke av kunstnerens mest sentrale verk innlånt fra landets viktigste offentlige og private samlinger er blant de over 60 verkene Tove Lande har valgt ut. Veggene i Kube er malt svarte, mørke blå og gråtoner, for at lys og farger i verkene skal trå best mulig fram.

Start Maleriet «Byen» fra 1962 er starten på Ørnulf Opdahls over 50 års lange tolkning av Ålesund og vestlandsnaturen. I dag åpner en retrospektiv utstilling i Kube. Foto: Staale Wattø

– Hovedhensikten med utstillingen er å vise den store variasjonen i hans kunstnerskap. Det er en myte at Opdahl kun maler mørke landskapsmotiv. Kystlandskap og vestlandsnaturen danner kjernen, men personer, figurer og arkitektoniske konstruksjoner finnes også i hans motivkrets, forteller kuratoren som har lest det som finnes av avisartikler og litteratur om lysets malermester, for å vise Opdahls kunst fra debuten og fram til i dag.

Kronologisk

Kuratoren har valgt å presentere Opdahls kunst kronologisk. I Overlyssalen vises bilder fra 1962, mens hovedsalen og Kubes andreetasje er viet Opdahl-verk fra 1990-tallet fram til 2017.

Flere stiler Popart og surrealistiske akvareller førte til kunstnerisk gjennombrudd for Opdahl i 1968.- Samtlige akvareller på utstillingen i Kunstnernes Hus ble solgt, forteller kurator Tove Lande. Etter denne suksessen beveger han seg bort fra å bruke akvarell til oljemaling.

– Hans tidlige periode med utforskning av teknikk og motiv, forteller Lande og sikter til hans verk inspirert av både popart og surrealisme, og eksperimentering med akrylmaling og akvarell.

– På dette tidspunktet hadde Opdahl dårlig råd, og begynte derfor å lage akvareller. Det slo godt an. I 1968 hadde han en stor utstilling i Kunstnernes Hus med fargerike og surrealistiske myldrebilder, som han kalte dem. Hele utstillingen ble solgt, og dette regnes som Opdahls kunstneriske gjennombrudd, forteller kuratoren som legger til:

– Dermed fikk Opdahl bedre råd og kunne bruke dyrere materiale. Han beveger seg bort fra akvarell og over til å bruke oljemaling. Motivene får et annet uttrykk, figurer og mennesker dukker opp, og fargene blir mørkere og mer neddempet. Det er på dette tidspunktet Opdahl og familien flytter til Godøy, og landskapet begynner å tre fram i maleriene, sier hun og går opp trappene til hovedsalen.

Der henger «Brennende by» sammen med maleriene «Vandrer», «Byen» og flere monumentale verk fra Opdahls hånd. I utstillingslokalet og sidesalene nok en etasje opp vises blant andre maleriene «Gjenskinn av dagen», «Gråvær», «Fjerne lys», «Snøfall», «Ramoen», «Vestland» og flere andre verk fra midten av 1990-tallet og helt fram til i dag. Bare titlene forteller om Opdahls årelange prosjekt med å fordype seg i kystlandskapet.

Dypdykk i motiv

«Byen» heter det aller siste maleriet kunstneren har malt. Samme tittel og motiv bærer et maleri fra 1962. Det ligner på skildringen av Ålesund fra Aksla, som han debuterte med på Vestlandsutstillingen i 1964.

– Jeg synes det har skjedd en viss utvikling, ler Opdahl og holder det lille maleriet han malte for 53 år siden, – da han satt i Oslo og drømte om Ålesund, opp mot sitt siste Byen-motiv. Det er malt til denne utstillingen.

– For meg har det vært utrolig givende å stadig utvikle motivet Byen, som har betydd så mye for meg, forteller kunstneren.

Samme motiv Ålesund sett fra Aksla er et motiv Ørnulf Opdahl har malt i flere varianter av i årenes løp. – Det har skjedd en viss utvikling, mener kunstneren om det vesle Byen-maleriet han malte i 1962 og det han har malt nå i 2017. Fargene er blitt mørkere og uttrykket er forenklet.

– Det er nettopp dette å holde fast ved et motiv og utvikle det over tid som er et typisk trekk ved Opdahls kunstnerskap, mener Lande. Det hun sikter til er hans mange skildringer av Ålesund, og velkjente abstraherte landskapsmotiv av Sula, Alnes og ikke minst av fjellet Ramoen.

Malerier av Ramoen, som Opdahl regner blant sine hovedverk, gis et eget rom i utstillingen.

– Det er gjort for å gi et dypdykk ned i et enkelt motiv for å få fram Opdahls evne til å male ett og sammen motiv med utallige varierte uttrykk, forklarer hun.

Stor fornyer

– Hvor plasserer Opdahls kunstnerskap seg inn i kunsthistorien?

– I Norsk sammenheng blir han regnet som den store fornyeren av landskapsmaleriet med sin særegne balanse mellom det figurative og abstrakte. Han har revitalisert landskapet som motivkrets i kunsten, slår Tove Lande fast og raskt legger til:

– Gjennom sine mange utstillinger i utlandet har Ørnulf Opdahl også blitt en internasjonalt kjent kunstner. Med sine landskapsmaleri med sitt spill mellom lys og mørke, løftes hans skildring av melankolien i Vestlandsnaturen, inn i dagens kunstneriske Nordic darkness-tradisjon. Det at Opdahl først og fremst formidler sinnsstemninger i sine motiv, gjør at maleriene hans har universell appell, mener kuratoren.

Kunstneren synes det er en stor ære at Kunstmuseet Kube gjør dette dypdykket i hans kunstnerskap.

– Et stort privilegium å få oppleve dette. Utstillingen har gitt meg mange sterke gjensyn med maleri jeg malte for femti år siden. Utrolig hvor rakst tiden har gått! Dette kommer til å påvirke det jeg kommer til å male i framtiden, sier 73-åringen som ennå har mangt umalt.