«Min kjæreste bestefar!

Sender deg noen ord fra Oslo, siden jeg ikke kan være der hos deg. Det gjør meg vondt å høre at du har store smerter, og jeg tenker på deg hele tiden. Hadde jeg bare kunnet trylle, så skulle jeg ha gjort alt for å få deg frisk igjen, men sånn er livet.»

Slik starter Hildes brev til Ingvar Rosenberg i 1997. Bestefaren døde kort tid etter.

– Men faren min - Jan Ivar Rosenberg, tok vare på brevet. Se her, sier hun og henter det ned fra veggen der det henger, i galleri Simart i Larsgården.

Løftet

«En gang når jeg blir «kjent» og får mine egne utstillinger, skal jeg lage en utstilling helt til ære for deg, eller skal jeg si, til «minne om deg». Det skal være et rom fylt av klokker», heter det videre mot slutten av brevet.

– Løftet danner grunnlag for den nye separatutstillinga mi - Take your time, sier billedkunstneren. Før vi forteller mer om denne må vi ta en avstikker.

Som institusjoner å regne

For til de som ikke kjenner Ingvar eller Jan Ivar Rosenberg, så var de som institusjoner å regne i Ålesund gjennom drifta av Rosenberg Ur – Musikk i ei årrekke.

– Bestefar var urmaker, på samme måte som oldefar Johan Rosenberg, forteller Hilde. Butikken far og sønn dreiv sammen må kunne sies å være en fornøyelsespark for klokke- og musikkinteresserte med sine mange ur, instrumenter, stereoanlegg – og ikke minst store utvalg av vinylplater, kassetter og etter hvert også cd-er.

Nært forhold til butikken

– Selv vokste jeg opp i butikken i Løvenvoldgata, og begynte også tidlig å jobbe der, forteller kunstneren. Opp gjennom åra hadde farens og bestefarens forretning tilhold flere steder: Først Einarvikgata, så Løvenvoldgata 9, deretter i Parkgata der Parken kulturhus er i dag, og så tilbake til huset i Løvenvoldgata.

– Da pappa la ned butikken i 1997, kort tid etter at bestefar døde, var det etter 55 års drift, sier hun. Jan Ivar Rosenberg gikk bort i 2011.

Tanker om tid

Men tilbake til utstillinga. Selv om ikke galleriet bugner av klokker – slik det sto i brevet, er de likevel sentrale.

– Utstillinga handler om tanker jeg har, knytta til tid, forteller kunstneren.

– Tid preger store deler av livet vårt: Vi styres av tida i hverdagen vår, vi markerer tida som har gått i ulike sammenhenger – og vi begraver våre kjære når tida deres har løpt ut. Etter hvert som de rundt faller bort, er det minnene og sporene de satte, som lever videre, utdyper hun.

– Som mamma til to gutter der kun den ene fikk oppleve faren min, er det viktig at begge skal føle kjennskap til han - men også andre i familien som ikke er mer. Heldigvis er jeg en arvelig belasta samler som har tatt vare på mange gjenstander opp gjennom, blant anna nettopp etter bestefar og pappa. Disse gjenstandene er fine innganger til historiefortelling, sier hun.

26 bilder

Noen av disse gjenstandene er også med som objektinstallasjoner i Take your time. I tillegg til brevet til bestefaren også en bratsj hun fikk av han, samt litt klokkedeler. Når det gjelder klokker er de for øvrig med i flere av bildene - både tallskiver, visere, klassiske klokker så vel som mer moderne varianter.

– I alt stilles 26 bilder ut. Det er grafiske arbeider i form av silketrykk på papir, pleksiglass og treplater, forteller kunstneren. Alle de ferdige arbeidene er produsert etter at hun i desember begynte å jobbe med materialet til utstillinga.

– Hva tror du bestefaren din ville tenkt om det du nå gjør?

– Bestefar var alltid stolt av meg. Alltid. Selv når jeg spilte surt på konsert med Aspøy skoles strykeorkester satt han framme – og klappa.

Take your time er ei salgsutstilling. Den åpner torsdag 11. mai og blir stående fram til den 26.