– Det er ingen depressiv forestilling, men det må være lov å lage verk som ikke alltid er like behagelig. Tvil og håp er to sider av samme sak, og det er glimt av håp selv om stykket handler om jordens undergang. Kanskje fint at Fargespill framføres etter Masseutryddelsen, for å dra opp stemninga?
Eirik Havnes smiler og lar spørsmålet henge i lokalet som har vært hans arbeidssted den siste måneden, og som om en uke skal huse åpningen av årets Høstscene. Da skal kunstneren fra Ålesund presentere lydverket han har jobbet fram sammen med dans- og dramaelever ved Fagerlia videregående skole.
Urframføring
To dager etter,- fredag 29. september, er det duket for liveframføring av han store naturverk «Polyfonatura». I to år har 28-åringen, som allerede har utmerket seg med originale, lekende og utprøvende tilnærming til å lage musikk, reist rundt i Norge og tatt opp lyder inni trær, under jorda, uling fra vind, fossefall, av spindelvev og stråling fra stjerner.
Lyden av natur
– Alle lydene i verket kommer opprinnelig fra naturen. I stedet for å bruke vanlige instrumenter har jeg jobbet videre med naturlydene og så satt dem sammen til musikkstykket «Polyfonatura», sier Eirik Havnes, som forteller at han har gravert lyd inn på vinylplater og brukt alt fra en gammel båndopptaker fra 70-tallet, datamaskiner og topp moderne teknologi til å jobbe fram sitt spesielle musikalske uttrykk.
Produksjonsselskapet Spætt har fulgt Eirik Havnes under hele arbeidsprosessen med «Polyfonatura» for å lage en dokumentarfilm om det spesielle musikkprosjektet. I forbindelse med filmen er det meste av musikken festet på tape, men nå gjenstår filming og opptak av selve urframføringen av verket. Det skjer live i kulturhusets foaje.
– Hele natur-stykket ligger på tape og lydfiler. Nå er det om å gjøre å finne en måte å spille det live på. Det blir masse knapper å holde styr på, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen, sier komponisten som omtaler musikken han skaper som elektroakustisk med abstrahert klanger og parti med melodiøst gitarspill.
Flere kreative sider
Festivalkunstneren kan skilte med en master i musikkteknologi. Han er mannen bak lyd - og lysshowet «Byen brenner», som er blitt vist ved Brosundet bybrannatta, og «Bråkesund» en festival for metall, støy og improvisasjonsmusikk. Under Høstscena får han vist flere kreative sider av seg selv.
– Jeg får prøve meg som teaterregissør, poet, musiker, installasjonskunstner og grafiker, ramser han opp og sikter til at den uka Høstscena varer kan byens befolkning oppleve ur-framføring av hans lydverk i Parken kulturhus, lysinstallasjoner i offentlige rom, poesi han har skrevet sammen med forfatter Bjørn Vatne og som de to ålesunderne skal framføre sammen på Poesiscena. I tillegg har Havnes laget årets Høstscene-plakat.
Håp
– For meg som i utgangspunktet jobber med lyd er det gøy å få prøve ut nye ting slik jeg har fått gjort denne måneden i Ålesund. Som å bruke de absurde samtalene jeg og Bjørn Vatne ofte har om politikk, økologi og jordas dystre framtid. Dette, og at vi har forskjellig innstilling til framtida, kommer fram i poesien vi skal framføre kombinert med min musikk.
– Er det kun mørke og destruktive tema du som festivalkunstner tar opp i ord og toner?
– Nei, på ingen måte. Det er mye håp i verkene mine selv om ikke alt er like behagelig å ta inn over seg. Og «Polyfonatura» som en hyllest til naturen, sier Eirik Havnes som raskt legger til:
– På grunn av Bråkesund-festivalen føler jeg at jeg har fått ord på meg for å lage kun bråkemusikk. Men det er ikke tilfelle. Det er mange melodiøse og fine parti i musikkstykkene mine, men folk synes kanskje de blir litt abstrakte, sier festivalkunstneren, som håper byens befolkning kommer for å høre og se verkene hans.
– Jeg blir veldig glad om publikum får med seg opplevelser de blir glade for. Det er mitt mål som festivalkunstner.
