1. juni 1992 var det over og ut for de gode gamle Almex-maskinene. Inn kom disse digre «plastikk-bryene» som matros Knut Selvik viser fram her.
Den elektroniske tidsalder inntok både busser og båter. Helt knirkefritt gikk det dog ikke, som vi skjønner:
«Kortsmitte» og mobiltelefon-støy: Delikat datakluss i MRF. Det elektroniske billetteringssystemet har satt grå hår i hodet på ansatte i Møre og Romsdal Fylkesbåtar A/S.
«Hvis billettøren på ferja eller hurtigbåten betjener to magnetkort like etter hverandre ved samme bord i salongen, kan kortet til andremann få en annen verdi – i verste fall til tap for trafikanten», leser vi.
«Bruk av mobiltelefon under billettering kan medføre at billettmaskinen ikke «leser» opplysningene i magnetstripa på korta. MRFs mann må gå unna – forsinkelser er resultatet av følsomheten».
Datatullet ga mye ekstraarbeid både til rederi, forbrukerkontor og bilorganisasjoner.
Det er ikke så fryktelig lenge siden det omsider ble mulig å bruke samme kortet opp- og nedetter kysten. I dét lyset er det lett å glemme at Møre og Romsdal faktisk var riktig tidlig ute på elektronikkfronten:
«Bruk av tilsvarende datautstyr skjer ikke andre steder i verden», skrøt fylkesfolket.
I våre dager betaler passasjerene med mobilen. Utviklinga går sin gang. Så mye er sikkert.