Ingen grunn til å holde igjen noe som helst når vi får tilgang til flotte fargebilder fra sekstitallet.

Det stolte skip «Flemsøy» fisker ved Island, sommeren 1964.

Om bord er Per Viken, opprinnelig fra Ona. Han har denne våren fullført sin forberedende prøve i filosofi og er for vaskeekte student å regne.

Men studiene måtte jo finansieres. Akkurat sommeren 1964 ble dårlig i så måte. Silda uteble langt på veg, med minstelott til følge.

Tapet kunne imidlertid blitt uendelig mye større. Se bare på det største tiårbildet her: Tauverket – stopptampen – slitna med et smell og doryen ble hengende etter akterenden. Baugen i sjøen.

– Det var min oppgave å stå om bord når vi heiv lettbåten. Det gjorde jeg også denne gangen, forteller Viken.

– Noen dager før dette hendte, fortalte bestmannen meg at jeg ikke måtte stå bak, men gå lenger fram. Jeg ble ham evig takknemlig for rådet. Kunne jo blitt aldeles flatklemra. I beste fall sittende fast, peker studentfiskeren på.

Det hører med til historien at gjengen også fikk en eventyrlig storm på heimveg. Sjøen var så grov at «Flemsøy» formelig red på lettbåtene.

«Flemsøy» hadde imidlertid vært ute i hardt vær før. Katastrofeåret 1952 da 79 mennesker kom vekk i Vestisen, var den kraftige radioen deres til god hjelp i koordineringa av leitearbeidet fra land.

«Flemsøy» møtte sjøl sin skjebne ved Jan Mayen omsider, men til alt hell uten at det gikk liv.

På det vesle bildet fra 1964 ser vi «Furenak», grodd og fæl, i et passelig grapsevær med lettbåten hakk i hæl.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.