Og hvilken ugle! Denne trinne, lodne fjørballen var nok veldig klar over hva den gjorde, da den valgte seg nettopp det stolte skip «Topas» på storhavet.

To juveler, så å si. For snøuglene er ganske sjeldne. Holder seg helst inne på høgfjellet.

Midt i november 1992 kom tråleren oppunder land med en lettere fingerskadd fisker og ei passe sur burugle om bord.

På bildet fra Gangstøvika ser vi æresgjesten sjøl i sentrum, så Alv Ottar Folkestad, fuglefanger Jonny Pedersen, Odd Ditlefsen og Geir Olsen. «Topas» hørte hjemme i Harstad.

Dyreglad? Les fleire dyrehistorier på smp.no

De tråla i Davis-stredet mellom Grønland og Canada da snøugla plutselig dukka opp og begynte å bruke båten som base for toktene sine.

Jonny fikk erfare hvor skarpe og kraftige klørne på snøugler er: En kollega måtte ta godt i for å rette kloa slik at den kunne rykkes ut igjen av fingeren.

Ugla ville ikke la seg pågripe, sånn helt uten kamp.

For Alv Ottar ble det et spennende møte. Han hadde aldri opplevd denne sorten før.

Fuglen var i godt hold. Den fikk friheten igjen i Vaksvika – og kursa straks sørvestover.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.