Arbeidet har pågått ei god stund må vi tro, og det er ikke så lenge til spisepause.

Ingen slinger eller unnasluntring å spore av den grunn i dag heller. Samtlige krummer ryggen og står på for den stolte merkevare Fix og fotografens eventuelle gjenværende ære.

Vi sitter her med en vag, litt «uggen» følelse av at det er en viss aldersgrense på bruken av akkurat dette ordet.

La i så fall denne vesle serien være en aldri så liten vekker. Språket er tross alt til for å brukes. Serr seff! Dritkult! For ikke å si sjukt! Dødsbra. Eller noe mer «mega»-aktig...

Næh. Vi holder oss til Fix. Fikserer blikket på sysalen og samme jakkekjeden som i går.

Det er Solbjørg som hjelper oss med navn, noe vi takker og bukker djupt for.

Rett over Olgas hode, foran prøvedukka, er det råd å skimte en mannsperson ved vinduet. Det kan være sykkylvingen Bastian Aure.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.

Svein Remme kan i dag beskues skrått fra siden, i kort- ermet kvitskjorte ved strykebrettet.

I høyre hjørnet står fremdeles Karsten Nedregotten.