I går studerte vi dirigentene til verdensberømte Black Dyke Mills Band. I dag skuer vi en annen av bandets legendariske ledere, nemlig Roy Newsome.
Det er han med mest slips og minst hår.
«Brass-besetning er en god engelsk tradisjon», mente d’herrer
Fotografiet er tatt i Grieghallen under NM i februar 1996.
I tillegg til «bestefar» Roy, ser vi f.v. Henrik Dalhaug, Pål Magne Austnes, Mats Hugo Frostad (foran), Ole Jørgen Vik, Steinar Salthammer og Torbjørn Lund.
Når vi først pirker i norsk brasshistorie via Black Dyke, kan vi ikke unnslå at den vakre sunnmørsungdommen ved siden av Newsome faktisk fikk plass i det britiske bandet.
«En gang var også ferdigslitte, nye furumøbler høyeste mote»
Gjengen fikk sans for sunnmøringen og bød ham fast plass. Hadde ikke pundkursen vært fullt så brutal og hjemlengten fullt så sterk, hadde kanskje Henrik sittet der ennå.
I dag dirigerer, spiller og underviser han på Østlandet.
Også Roy Newsome var imponert over det norske nivået.
– Brass er snart den eneste eksportartikkelen vi har igjen i England, og vi er ganske gode på dette feltet. Men de norske banda er tøffe konkurrenter og snart slår dere vel oss ned i Nordsjøen, hilste han her fra Grieghallen i Bergen.
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.