Herodes' ordre om barnemord i Betlehem hører historien til.

– Det er urgammelt. Samtidig er masseutryddelser ekstremt moderne, noe som henger ved vår tid. Jeg har aldri tenkt at jeg har skrevet en historisk roman, selv om den er basert på bibelens fortellinger, sier Sveen.

Øysteins Ortens roman «Rasmus Rebellen» har handling lagt til 1600-tallet på Sunnmøre. Det er elleve generasjoner mellom Rasmus og Orten:

– En tid med ekstrem fattigdom og brutalitet. Et samfunn med okkupanter og undertrykte, ekstremister og mer moderate. Et speilbilde av flere samfunn i verden i dag, sier han. Kristin Maridal har skrevet en moderne roman, og trekker tråder fra Raudsand på 60-tallet og fram mot i dag:

Nært og fjernt

– Mitt utgangspunkt for å skrive er at det skal treffe noe hos noen som kjenner seg igjen. Jeg ønsker å ta vare på et tidsbildet. Jeg har truffet folk innen media i Molde som ikke visste at det var gruvedrift på Raudsand, og da stengte gruva så sent som i 1982, sier Maridal.

– Gruver er også noe universelt. Det finnes gruver over hele verden. Det skjer ulykker i Tyrkia og Kina. Alle som har levd tett på gruvedrift fryser på ryggen hver gang de hører om en ulykke. Det er et farlig yrke, men folk har ofte ikke annet valg, sier hun.

Drama

I «Love deg aldri» streiker gruvearbeiderne for 10 øre ekstra. Avstanden mellom arbeider og direktør er stor.

– Media i dag er eid av store selskap. Skruen strammes hele tida. Nå er det Sunnmørsposten som skal kvitte seg med folk. Det foregår store drama i manges liv, sier Maridal.

– Hvor mye har mennesket egentlig endret seg gjennom historien? Har vi bare lært å oppføre oss? spørres fra salen.

– Norge på 1600-tallet ligner ikke Norge i dag, men frykten for å miste et barn er nok den samme, sier Orten.

– Spørsmålet rører ved kjernen i skjønnlitteraturen; bøker skildrer noe som kan være sant, også i dag. Vi kjenner oss igjen i det historiske, sier Sveen.