Slik karakteriserer Nils-Øivind Haagensen sin nye diktsamling.
I 2011 ble moren hans diagnostisert med lungekreft. På grunn av en lungesykdom hadde hun fått transplantert en ny lunge.
– Hun var ofte inne til kontroller, så det kom ikke helt ut av det blå. Vi visste transplantasjonen økte sjansene for å få kreft, og mamma hadde vurdert faren, forteller Haagensen.
Spredning
To år etter kreftdiagnosen døde moren hans. For noen dager siden kom diktsamlingen «Spredning» i butikkene.
– Den handler om erfaringen med å bli ødelagt og ikke finne en måte å reparere seg på. Å finne en måte å leve med det. En voksen erfaring, forteller forfatteren.
Men diktsamlingen er ikke bare dødsorientert. Ifølge forfatteren handler også om at andre ting enn kreft som sprer seg.
– Motivasjonen var bare kjærlighet.
– Likt for alle
Diktene handler om å sitte med moren, å høre på musikk med henne, å lese for henne, å snakke med henne, men også om det som finnes utenfor sykehusrommet.
– Var det mulig å finne en vei ut av sykdommen og stikke av fra den?
– Da mamma fikk kreft gjorde det hverdagen min mer endelig. Jeg visste på nytt det jeg alltid har visst, at mamma skulle dø. Alle skal jo det, men det er allikevel et sjokk når døden kommer, forteller Haagensen.
– Sjukdom er likt for alle, døden er lik for alle. Det er ikke verre for oss enn for andre.
– Ikke hjulpet
Om boken kan være en trøst for noen i samme situasjon, er Haagensen ikke sikker på. Han selv har iallfall ikke funnet noe trøst i å skrive diktene.
– Jeg vet ikke hva det ga meg. Jeg vet bare at jeg ofte reagerer på livet med dikt. Kanskje fordi jeg håper det skal hjelpe. Det har ikke hjulpet så veldig ennå.