Prosjektet kalt «Lightness» er Styve Holtes masterarbeid i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er et tredelt stykke arbeid som inkluderer en boklansering, og en større danseforestilling ved Black Box teater i begynnelsen av juni, ved siden av koreografien ved museet.

En ny video med Styve Holtes bevegelser på samtidsmuseet skal legges ut daglig, som denne filmet av Hannah Wiker Wikström.

— Jeg kunne ha gjort det som er mest vanlig, nemlig å avslutte studiet med en 20 minutters danseforestilling. Men hvorfor skal jeg gjøre det?, spør 30-åringen som er fra Folkestad i Volda, men bosatt i Oslo med mann og et barn. Hun er en del av bevegelsen «Framtidsdans».

Dans som varer

I seks dager, fram til 24. mai, viser hun nå sin alternative koreografi i de ulike utstillingsrommene med samtidskunst. Styve Holte er i sving fra museet åpner og til det stenger. Med langåpent museum torsdager, betyr det en koreografi som varer fra 11 til 19.

Kan dans og koreografi bli et kunstobjekt, i likhet med andre kunstgjenstander i utstillingen? Krever dansen et publikum, eller har dans en verdi uavhengig av om noen ser på? Styve Holte er tro mot koreografien sin i museet, også når hun er der helt alene.

— Noen ganger er det folk i museet, andre ganger er det bare meg, uten musikk og publikum. Jeg syns det er et spennende eksperiment, og en protest mot det konstitusjonelle synet på hva dans skal være, og hvor den kan vises, sier hun.

Søvn og eksorsisme

Hun kan for eksempel gjenta en og samme bevegelse i hele to timer, som en transportetappe gjennom museet.

Midt på dagen legger hun seg ned i utstillingen for å sove, mens publikum studerer henne tett på.

Og i de siste 30 minuttene gir hun seg helt hen i en eksplosiv dans, som hun sammenligner med eksorsisme.

— Hvordan vil du beskrive alt dette du gjør?

— Jeg liker å kalle det dans, ler hun.

— Norsk dans blomstrer, men danseinstitusjonene er fremdeles litt for steile og prega av fortidas syn på hva dans skal være. Jeg er en av flere som ønsker å endre på det.

Bok og forestilling

12. mai lanserte hun en bok med sine tanker om dans og koreografi. Hun har selv håndskrevet alle de 250 bok-eksemplarene, og stått for alt arbeidet. Boka ble lansert på biblioteket ved Kunsthøgskolen, der Styve Holte har sørget for å få på plass en egen bokhylle for framtidige tekster om dans.

4.- 7. juni viser hun forestillingen «Lightness» ved Black Box Teater, som hun både har koreografert og danser i, inspirert av clubbing. Danserne har over lengre tid vært mye ute på byen og danset, og tar clubdansen tilbake til forestillingen. I tillegg vil de dele ut frukt til publikum og selge kostymene sine undervegs.

— Lightness er en forestilling «Teatret Vårt» i Molde bør ta tak i og få ut på vegen i Møre og Romsdal, sier Styve Holte.

Tro mot kunsten

Selv regner hun med å gå tilbake til frilanstilværelsen som danser og koreograf når hun nå er ferdig ved Kunsthøgskolen.

— Jeg håper å kunne jobbe mer med dans på museer og i institusjoner. Jeg føler jeg har et ansvar for å bidra til nyskaping. Kunstnere har dårlig timelønn og dårlige arbeidsvilkår, men vi kan fortsatt ha integritet. Kunst er for meg noe kompromissløst. Jeg håper jeg alltid vil være tro mot kunsten, sier hun.