– Fedrar kan vere fråverande eller forsvinne, men mødrer skal ikkje gjere det. I vår kultur skal mor vere på plass. Ho skal ikkje dra frå barnet sitt, seier Marit Kaldhol.

Svik

«Eg flykta/Eg var ikkje mor/Eg var drypande kjetting utan feste». I forfattarens nyaste bok «Darwins sporvar» fortel Kaldhol om ei mor som gjer nettopp det utenkjelege. Ho forlet dottera si Sally.

– Det kjennest som eit farleg tema å pirke borti, seier Kaldhol. Men det er ikkje berre dottera i romanen som kjenner seg sviken. Også mora føler seg avvist av mannen ho elskar. Mannen er heller ikkje skåna for å kjenne på det å miste noko. Dei tre karakterane opplever alle djupe tap.

– Eg gir lesaren mange signal om kva som skjer, men eg skriv ope og gir lesaren i oppgåve å sjølv fylle ut dei opne romma.

Tittelen «Darwins sporvar» kom tidleg i skriveprosessen. Den konkurrerte lenge med fleire titlar, men overlevde. Kvardagsfuglen sporven fortonar seg som eit lite, verjelaust vesen som trippar rundt. Orda kampen for tilværet er det første som dukkar opp i samband med Darwin. Nøktern og vitskapleg, men samstundes så open at den vonleg triggar lesaren.

Lugge

Som i mange av hennar bøker er det å bli forlaten eit gjennomgangstema. Utfordringa til karakterane i den nyleg utgivne romanen, er å forstå situasjonen og finne måtar å leve vidare på.

Bokomslaget signaliserer at ting ikkje er i balanse. At noko er i ferd med å drive bort frå kvarandre.

– Full harmoni er ikkje så interessant - då vert ein ferdig med boka så snart ho er lest. Ein tekst må utfordre, både gjennom språket og forteljinga.

Etter 24 utgivingar i løpet av 30 år, har ho eit godt grunnlag å dra den slutninga ut i frå.

Torsdag pakkar ho romanen i veska, og stikk innover til Hovdebygda. I godt selskap med veteranane Kjartan Fløgstad og Rønnaug Kleiva, samt lyrikkdebutant Kaisa Aglen, deltek ho på boknatt i Aasen-tunet.

Produktiv

For lesarane er boka spelande ny. Forfattaren sjølv har i grunnen vore ferdig med henne lenge.

– Eg er langt inne i neste bok, eg, fortel Kaldhol. Ho kjenner seg privilegert. Over at det ikkje har gått tomt enno.

– Kan vi driste oss til å spørje kva neste bok handlar om?

– Ja, men eg kan ikkje svare, seier Kaldhol. Småflirande fortel ho om kommentaren frå ei venninne. Om at ho er inne i ein «naturvitskapleg periode».

I ungdomsromanen «søkeord: ayotzintli» frå 2010 er hovudpersonen oppteken av truga havskilpadder. I si nyaste bok sneiar ho innom darwinske termar.

– Eg kan seie såpass at eg kjem til å halde meg innanfor zoologien i mi neste bok. Men det er menneskelege relasjonar det handlar om, forsikrar Kaldhol.