– De fire siste årene har virkelig vært hektiske! konkluderer Dag når Sunnmørsposten møter han på en populær studentkafé et steinkast fra Berklee College of Music i Boston. Før vi rekker å sette oss ned har Dag allerede hilst på fem-seks personer, de fleste med et instrument under armen.

Valget å studere i akkurat Boston var en kombinasjon av flere faktorer.

– Jeg vurderte å bli i Norge, men USA virket mer attraktivt. Studiene i Norge holder et høyt nivå, men alt er i en mindre skala. Der møter man ikke tusenvis av musikere, slik man gjør her. Dessuten kommer mange trommiser jeg beundrer fra USA, som Vinnie Colaiuta, Steve Jordan, Darren King og Mark Guiliana, forteller Dag.

Følgsmp.no på Facebook

Sene kvelder, tidlige morgener

Berklee er en av verdens mest prestisjefylte musikkskoler og tempoet er høyt. Dessuten har Dag flere prosjekter ved siden av studiene. Med sitt indiepopband Night Lights jobber han akkurat nå med en EP, samtidig som han spiller i bandene til et par singer-songwritere. I tillegg er han en av lederne for Berklee Scandinavian Society, hvor han arrangerer sosiale tilstelninger for sine med-skandinaviske-studenter.

– Det skjer ting non stop. Og det er sene kvelder og tidlige morgener, forteller Dag med et smil.

Men den største utfordringen i Boston har ikke vært arbeidsmengden, men noe langt mer alvorlig.

– Det var jo litt spesielt, sier Dag om sitt første semester ved Berklee. Det var da han oppdaget en kul på halsen som stadig ble større.

Rammet av kreft

– Jeg fikk telefonen da jeg satt i klasserommet. Det var legen som ringte, og jeg gikk ut på gangen for å svare. Da fikk jeg beskjed at jeg hadde lymfekreft, Hodgkins lymfom, forteller han.

Samtidig som Dag måtte ta inn over seg den alvorlige diagnosen fikk han beskjed at forsikringsselskapet ikke ville dekke behandlingen om han ikke reiste hjem til Norge.

– Men jeg var veldig bestemt på at jeg ville bli i Boston. Selv om jeg måtte på cellegift i seks måneder.

På tross av kreften besluttet Dag altså å fullføre førsteåret. Samtidig skulle han flytte midtveis i semesteret og sto uten bosted i to måneder. Løsningen ble å sove på en luftmadrass på gulvet hos en venn - midt under cellegiftbehandlingen.

Lesflere kulturnyheter på smp.no

Ikke redd

– Det var en utfordring, men det gikk likevel veldig bra. Sykehuset jeg hadde googlet meg fram til viste seg å være blant de beste i verden på akkurat Hodgkins Lymfom. Og NAV tok til slutt hånd om alle regningene.

Men han var aldri redd. Og det takker musikeren sin tro for.

– Det er greit å ha noe større å se til i en slik situasjon, det hjalp meg veldig. Det ga meg ro, forteller Dag og legger til:

– Dessuten satt jeg aldri stille og var syk, jeg var hele tiden i bevegelse, det var nok viktig.

Kreftfri

Siste cellegiftbehandling fikk han i januar 2012 hjemme i Ålesund.

– Så feiret jeg med hele familien. Og har siden da vært kreftfri, noe jeg er veldig takknemlig for.

Når han er ferdig på Berklee neste år får han automatisk arbeidsvisum i USA for ett år. Dag ser for seg å flytte til Los Angeles, kanskje sammen med sine bandmedlemmer i Night Lights.

– Flere band som ble dannet på Berklee har blitt store, som for eksempel Dream Theater og Passion Pit. Så vi får se hva som skjer med oss. Om det blir Norge etterpå eller flere år i USA gjenstår å se. Men det er i hvert fall sikkert at det blir musikk!

– Det kuleste med å være her er at det er så mange talentfulle folk. Man har musikk rundt seg fra morgen til kveld, forteller Dag. Foto:  Thomas Kolbein Bjørk Olsen
– Pappa synger, min bror spiller gitar og min onkel, som er rådmann i Ålesund, er trommis. Men jeg så også veldig opp til mitt søskenbarn som spilte trommer, mitt første trommesett overtok jeg etter han, og begynte å spille i kirken da jeg var 13, forteller Dag Hanken. Foto:  Thomas Kolbein Bjørk Olsen