Den lovende tittelen «What If» fikk meg til å håpe på at dette var en oppfinnsom romantisk komedie à la den oppfinnsomme «Sliding Doors» (1998), hvor handlingen leker med flere mulige utfall av en romanse.

Dessverre viser dette seg å være en svært formel-preget og forutsigbar rom-com. Wallace (Radcliffe) har blitt dumpet av kjæresten og droppet ut av medisinstudiene. Han er deprimert og forelsker seg i den kreative animatøren Chantry (Kazan) på en fest i Toronto. Hun har på sin side et seriøst forhold til den selvopptatte FN-arbeideren Ben (Spall). Du trenger ikke å ha tatt mastergrad i litteraturvitenskap for å se hvor dette bærer hen, for å si det sånn.

Men filmen er vellaget, skuespillerne er flinke og det er godt å se Daniel Radcliffe håndtere en annen rolle enn Harry Potter. Høydepunktet er en scene i et omkledningsrom hvor Wallace må lukke øynene mens han klumsete hjelper Chantry med å få av seg et plagg som sitter fast. «What If» inneholder en del unødvendige scener som bare drar ut handlingen. Flere overraskelser ville definitivt løftet filmen.