I Lars Saabye Christensens populære oppvekstroman «Beatles» (1984) møter vi de fire guttene Kim, Seb, Ola og Gunnar på Frogner i Oslo. Boken følger dem gjennom det mytiske 1960-tallet, akkompagnert av Beatles' musikk og populærkulturelle revolusjon.
I filmen er handlingen svært kompromittert. Det begynner i 1967, med en åpningsscene hvor de fire venner har sneket seg bort fra leksene og sitter på loftet og tyvlytter til Sgt. Pepper. Men generelt blir det for mye fokus på melodrama og for lite på Beatles-referansene som boka hadde. Man blir servert typiske ungdomsfilmklisjéer; forelskelse i pen, overklassejente, morsomme episoder med dum lærer på ungdomsskolen, utagerende oppførsel på fest, og så videre.
Voice over brukes mest som en støttekrykke gjennom filmen for en litt haltende dramaturgi. På det positive planet gir filmen et visst inntrykk av 1960-tallet og dets sjargong. Hovedrolleinnehaver Louis Williams, som spiller Kim og er bandets Paul, er både talentfull og såpass lik originalen at det løfter en ellers middelmådig filmopplevelse.
