Filmplakaten til "Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama" får man til å tenke på "Pirates of the Caribbean" (2003). Men verken skuespill, spesialeffekter eller handling er i nærheten av den suksessrike inspirasjonskilden.

Den unge gutten Pinky (Pettersen) får være med Kaptein Sabeltann og sjørøverne på eventyrlig tokt i eksotiske farvann. Pinky på sin side har et håp om å finne igjen sin far som han aldri har møtt.

Handlingen er stappfull av melodramatiske klisjeer hvor beleilige tilfeldigheter får mye å si. Den overforklarende dialogen er av typen "Vi gjemmer oss her" og "Endelig er skatten min!" og gjør seg helt sikkert bedre i barneteater enn på film.

Skuespillet er variabelt. Anders Baasmo Christiansen med kjempeparykk er et lyspunkt som Kongen av latter, men Jon Øigarden som spiller hans onde bror er bare pinlig å se på. Kyrre Sydness Haugen er godt sminket i tittelrollen og vil nok sikkert virke skummel nok for de små.

Prompehumoren og effektene er  ikke noe å rope hurra for. Sangnumrene er det beste med filmen, og det burde egentlig vært mye mer av det.