Tidligere i høst kom «En trettimeters reise» som handlet om kulinariske gleder fra India. I «Chef» er det kubansk mat som står på menyen.
Den eminente kokken Carl Casper (Favreau) som gourmet-kokk på den førsteklasses restauranten Gauloise i Brentwood, California. Det er en krevende jobb og han sier opp etter å ha skjelt ut en kjent kritiker. På en tur til Miami oppdager han kubansk kjøkken og får en forretningside; nemlig å selge såkalte cubanos (en type velsmakende cubansk sandwich) over disk fra en omreisende bil.
«Chef» er preget av fint fotograf av både eksotiske matretter og dessuten maleriske bystemninger i både Miami og Los Angeles. Fra midten og utover er imidlertid handlingen enkel å lese og som drama blir dette sånn passe engasjerende, men filmen byr på sjarm. Interessant nok er også «Chef» en metafor for filmbransjen i USA. hvor mottoet ser ut til å være at man bør satse «independent».
Dette er fortrinnsvis Jon Favreau sin film, og han er både regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver. Jeg har møtt Favreau en gang og synes det er artig å registrere at han bruker samme kroppsspråket her som han gjør i virkeligheten. Favreau er nok en bedre regissør enn skuespiller, men han kler rollen som lidenskapelig og temperamentsfull kokk.
Store skuespillere som Dustin Hoffman og Scarlett Johansson kunne gjerne blitt tildelt mer «screen time».