Filmskaperen Unni Straume (59) har laget både dokumentar, kort- og langfilmer. Hennes siste langfilm var «Musikk for bryllup og begravelser» (2002), som det også vises klipp fra i «Remake.me» i tillegg til flere av hennes filmer. «Thranes metode» (1998), som er en øm kjærlighetshistorie med Bjørn Sundquist og Petronella Barker i hovedrollene, utgjør en slags kjerne i denne personlige dokumentarfilmen.
I «Remake.me» foretar kunstneren fra fra Fiksdal både en fysisk reise gjennom Møre- og Romsdal og senere til Roma. På et annet plan er dette også en poetisk reise gjennom hennes eget kunst og liv.
Klippingen til Straume er inspirert av sovjetisk montasjeteknikk, og hun foretar et tilbakeblikk på egne filmproduksjoner - i en slags fri assosiativ metode som ligger nært tankenes logikk . Dette er et lappeteppe av lyd, stemmer og bildeklipp. Nils Petter Molvær (fra Sula) sin melankolske Miles Davis-lignende trompet understreker skjønnheten i det nordvestlandske lanskapet.
På lyd-siden bruker også Straume utdrag av radioinnslag med betraktninger om livet, samt sin egen poetiske fortellerstemme.
«Remake.me» befinner seg i det spennende grenselandet mellom fiksjon og virkelighet. Dette er postmodernistisk poesi, og det er en film man kan se flere ganger og oppdage nye aspekt ved..