«Natt til 17.» skal ifølge omtalen være en ungdomsfilm fri for klisjeer og en svært ærlig gjengivelse av virkeligheten til en 15-åring. Jeg synes bare filmen lykkes delvis med det.
Handlingen er satt til vår store festdag med ingredisenser som fest, overstadig beruselse, rølp, slåsskamper og klining som glir over i den stivt pyntede og kontrastfylte nasjonaldagen. Oppi dette utspinnes også et trekantdrama. Timingen er fin, ettersom vi har 200 års-jubileum for grunnlovsdagen om noen uker.
«Natt til 17.» virker inspirert av franske nybølge-film og har filmatisk slektskap til det kritikerroste Oslo-dramaet «Reprise» (2006). Men handlingen føles søkt i ivrigheten på å skru sammen en film om integrering og nasjonaldagen som setting.
Jeg har problemer med troverdigheten til noen av karakterene og relasjonene mellom den. At en pen og dannet jente (Thea Sofie Loch Næss) fra Oslos vestkant er kjæreste med en somalisk gutt (Samakab Omar) - og også får morens velsignelse for forholdet - virker ganske urealistisk. Og den aggressive norske bølla minner om en stereotyp som hører hjemme i amerikansk High School-film. Motivene hans burde i alle fall vært bedre forklart. Hele filmens logikk er avhengig av disse relasjonene.
Når det er sagt, er de tekniske kvalitetene fremragende. Både regi, klipping og musikk er sofistikert og gir den rette urbane Oslo-stemningen. Skuespillerne leverer også gode prestasjoner. Men regissør Eirik Svensson virker bedre på å hamre inn dramaturgiske poeng enn å gjengi autentiske forhold.
