Spørsmålet foran stafetten var om de norske kunne klare gull

De ble nest sist.

For Martine ble 11.-plassen fra stafetten beholdningen fra mesterskapet i OL-anlegget fra 2002.

– Klart jeg kommer tilbake. Dette skal revansjeres, sier hun.

Fikk lærdom

Selv møtte Martine veggen på onsdagens konkurranse. Hun måtte hentes med snøskuter.

Store drømmer Martine Lorgen Øvrebust lyktes ikke i årets junior-VM, men stordalingen har likevel store ambisjoner for fortsettelsen.

– Jeg hadde vært forkjølet et par dager i forkant, men følte meg mye bedre på onsdagen, og ville så gjerne delta. Under oppvarmingen var pulsen høy, og allerede på vei ut fra start kjente jeg at det prikket i beina. Så husker jeg ikke noe mer av løpet. Jeg skjønner at jeg må lytte mer til kroppen og ikke la lysten styre om jeg skal delta eller ikke, forteller hun.

Testen kroppen

I utgangspunktet hadde hun vært klar for laget i uker, og da økta med tre intervalldrag viste at kroppen igjen fungerte, var det ikke lenger noen tvil.

– Jeg var ikke noe urolig foran stafetten. Jeg visste at det fungerte, sier hun.

Dessverre gikk hun ut desidert sist på sin etappe. Jentene gikk 3,3 kilometer på hver etappe.

Det var to i hver stilart. Øvrebust gikk fristil.

Har mye inne

Om Øvrebust ikke fikk vist at hun er bedre enn noensinne, er hun det på sitt beste.

– Hva er langtidsmålet nå?

– Målet er å stadig bli bedre og få ut mitt maks potensial. Drømmen er å kunne få representere Norge i et internasjonalt mesterskap som senior, sier Martine Lorgen Øvrebust.