For årsmøtet besluttet å trekke damelaget fra kommende sesongs 3. divisjon, mest fordi det knapt er spillere igjen i klubben. Allerede før årets sesong ble herrelaget trukket.

ÅHK har operert som en paraplyklubb for en del andre lokale håndballklubber, der spillere fra disse klubbene kunne spille for ÅHK i 2. divisjon samtidig som de kunne fortsette å være medlemmer i moderklubben. Men etter det sure nedrykket til 3. divisjon i vår kan ikke ÅHK fortsette som en slik overbygningsklubb, og dermed raser det skjøre byggverket sammen.

Ildsjel

Veteranen Niels Christian Stephansen var en av ildsjelene som sto i bresjen for stiftelsen av ÅHK i 2011. Da var ambisjonene store, nå skulle Ålesund by få en håndballklubb å være stolte av. Og det ble snakket om minst 1. divisjonsspill på sikt. Både for menn og kvinner.

Slik gikk det ikke, og kun seks år etter at klubben ble stiftet er den i realiteten utradert.

– Det kan være flere årsaker til dette, blant annet økonomien. Vi følte stor entusiasme fra næringslivet i stiftelsesåret, da var det mange sponsorer som tente på ideen vår om en samlende håndballklubb i byen. Nyhetens interesse var stor. Men etter det første året stoppet det opp. Potensielle sponsorer vil gjerne vite hvor mange medlemmer en klubb de skal sponse har, og i ÅHKs tilfelle var det kanskje snakk om 12 medlemmer totalt for hele klubben! Fem spillere pluss styret, og da kjølnet interessen betraktelig. Vi prøvde jo å argumentere med at mange av spillerne våre kom fra naboklubber som da også indirekte ville støttes, men den beskjeden trengte ikke gjennom, sier Stephansen.

Ikke nytt styre

– Det har vært et slit. Det første året levde vi på entusiasmen, og våre samarbeidsklubber slapp å bidra til driften av ÅHK. Men etter hvert måtte vi spørre også de andre klubbene om å bidra, ikke minst med ledere for å fylle alle verv, og det viste seg mer enn vanskelig å få til, mener Stephansen.

– Og vi har også merket at et par av de klubbene som har avgitt sine beste spillere til ÅHK, plutselig ville ha tilbake spillerne sine når de ønsket å berge plassen i sin divisjon mot slutten av sesongen. Og da blir det veldig uforutsigbart, det hele.

Langevåg og Spjelkavik

– De er de to 3. divisjonsklubbene vi har, og de må sette seg ned og sy sammen et opplegg der den ene av de to må bli satsingsklubb for seniorhåndballen. Kanskje den ene kan satse på damehåndball, den andre på herrehåndball? Men det tvinger seg fram at da må spillere som går til eksempelvis Langevåg, faktisk bytte klubb og representere sin nye klubb fullt og helt.

ÅHKs samarbeidsklubb Godøy kan for øvrig berge plassen i 3. divisjon, nå når ÅHK trekker seg. Men dette er det NHF som avgjør.

Håndballentusiasten Stephansen synes det er trist at man må ned på nivå 4 for å finne beste klubb fra ålesundsregionen.

– Det skal være mulig å få til noe her, det mener jeg bestemt. Det er en sovende håndball- interesse her i byen, det har vi sett når vi har arrangert landskamper her. Og Ålesund er i ferd med å bli en stor studentby, som kan dra til seg gode spillere fra andre steder i landet. Men for å satse må en klubb ha en god økonomisk plattform, reiseutgiftene er formidable selv på nivå 3. Den jobben klarte ikke ÅHK, medgir veteranen Stephansen.